Laget ble første gang etablert i 1895 som Thames lronworks FC og ble til West Ham United i 1900. Fire år senere flyttet de til Boleyn Ground. Klubbens første manager var Syd King, fra 1902 til 1932.
Etter å ha spilt i Southern League og Western League. begynte Hammers i Football League i 1919, og rykket opp til førstedivisjon i 1923. Da resultatene ble dårligere, og King var involvert i en bitter krangel med styret, tok hans assistent Charlie Paynterover i 1932 idet laget rykket ned til andredivisjon. Paynter var manager for laget under andre verdenskrig, da det stort sett ble spilt vennskapskamper, og han fikk assistanse av den tidligere spilleren Ted Fenton.
Da Paynter gikk av i 1950, tok Fenton over som manager, og det var under ham at Hammers startet sitt nå berømte totballakademi for å utvikle spillere. Der gikk Bobby Moore, fremtidig kaptein på det engelske landslaget, i 1955.
I 1958 rykket Hammers opp til førstedivisjon igjen, men tre år senere slutten Fenton for å gå over til Southend United.
Grunnen til at han forlot Boleyn Ground kom det aldri noen forklaring på.
Fentons etterfølger var Ron Greenwood, en tidligere spiller på Fulham, som hadde fått trenererfaring på Arsenal, og det engelske U-23 landslaget. Greenwood vant Hammers`første store trofe, i form av FA-cupen i 1964, med seier 3-2 over Preston, og cupvinnercupen i 1965, takket være 2-0 seieren over 1860 Munchen. Spillerne Moore, Geoff Hurst og Martin Peters ble verdifulle medlemmer av det engelske landslaget som vant VM i 1966.
Greenwood var administrerende direktør i klubben I tre år før han sluttet for å bli manager for det engelske landslaget i 1977. John Lyall ble den nye manageren for Hammers, fra 1974, etter at hans karriere som spiller ble ødelagt av skade. Han hadde jobbet som manager for klubbens ungdomslag. I Lyalls første sesong, 1975, vant klubben FA-cupen med seier 2-0 over Fulham. Sesongen etter ble de slått av Anderlecht i finalen i cupvinnercupen.
På slutten av sesongen 1977-1978 rykket klubben ned, ble værende der i to sesonger, og rykket deretter opp som mestere. I løpet av tiden i nest høyeste divisjon vant de FA-cupen i 1980 med seier 1-0 over Arsenal.
De tapte dessuten en omkamp av finalen i ligacupen, 2-1 mot Liverpool. Sesongen 1985-1986 førte 18 kamper på rad uten tap til at Hammers endte sesongen på tredjeplass, men tre år senere rykket de ned, og Lyall fikk sparken i juni 1989 etter 34 år i klubben.
Lou Macari, tidligere angrepsspiller på det skotske landslaget og Manchester United, som hadde hatt to opprykk som manager for Swindon Town, ble hentet inn, men etter bare 39 kamper som sjef trakk han seg i februar 1990 på grunna personlige problemer. Da ble klubblegenden Billy Bonds utnevnt som manager, og laget gikk bare så vidt glipp av play-off på slutten av sesongen 1989-1990. Sesongen etter kom de på andreplass i andredivisjon, og rykket opp.
Neste sesong rykket de ned fra sisteplass på tabellen.
Deretter kom de igjen på andreplass og rykket opp nok en gan til øverste divisjon, som nå var Premier League. På slutten av sesongen 1993-1994 kom Hammers på 13. plass i serien, men klubben hentet inn Harry Redknapp som manager, og Bonds sluttet, til tross for at han ble tilbudt en annen rolle rundet laget. Redknapp, som tidligere hadde vært midtbanespiller på West Ham, hadde sluttet i Bournemouth, der han hadde vært manager i et tiår, for å bli assistent til Bonds i 1992.
Redknapp hentet inn neste generasjon med unge spillere fra lagets fotballakademi, deriblant de fremtidige landslagspillerne Rio Ferdinand, Joe Cole, Frank Lampard og Michael Carrick. Han introduserte også eksterne spillere, og ledet laget til femteplass i 1998, deres høyeste plassering i øverste divisjon. han sluttet i klubben i mai 2001, da det bare var èn kamp igjen å spille i sesongen. Han avslørte senere at han hadde sluttet etter en konflikt med styreformann Terry Brown.
Redknapp hadde allerede solgt forsvarsspilleren Ferdinand til Leeds United for 18 millioner pund – den gang en rekordsum – og da han sluttet ble Frank Lampard – nevøen hans – solgt til Chelsea for 11 millioner pund. Ungdomslagets manager Glenn Roeder, en kjent forsvarsspiller på QPR og Newcastle den tiden han selv spilte, ble forfremmet til manager, og brukte pengene fra disse dyre overgangene, noe som hjalp klubben med å bli nummer sju i serien.
Det kom få nye spillere til sesongen 2002-2003, men etter å ha klart seg gjennom en periode med dårlig form på hjemmebane og mange skadde spillere, kollapset Roeder på kontoret som følge av en hjernesvulst, og ble nødt til å oppgi sine plikter.
Den tidligere spilleren Trevor Brooking ledet laget gjennom de tre siste kampene i sesongen, men klarte ikke å hindre at Hammers rykket ned. Roeder kom tilbake til jobben, men fikk sparken rett etter at sesongen 2003-2004 begynte.
Reading-manager Alan Pardew, tidligere spiller på Crystal Palace og Charlton Athletic, ble utnevnt som ny manager i september 2003, og gjorde store endringer i laget. Han flyttet spillere inn og ut av klubben og tok inn andre på lån. Laget hans kom til finalen i play-off, men tapte 1-0 mot Palace. Neste sesong kom de til play-off, takket være seier på sesongens siste dag, og vant finalen mot Preston 1-0 takket være et mål fra Bobby Zamora.
Pardew brukte 7 millioner pund, ny klubbrekord, på å kjøpe angrepsspilleren Dean Ashton fra Norwich, sikret niendeplassen i Premier League og ledet laget til finale i FA-cupen, der de tapte mot Liverpool på straffer. Men midt på året i 2006 fikk Ashton en ankelskade under en landslagtrening, noe som skulle føre til at han måtte avslutte karrieren sin for tidlig. Pardew gjorde da et nytt overraskende kjøp idet han sikret seg de argentinske stjernens Carlos Tevez og Javier Mascherano.
Da klubben ble overtatt av den islandske forretningsmannen Eggert Magnusson, ble Pardew sagt opp i desember 2006. Han ble erstattet av Alan Curbishley, en tidligere West Ham-spiller som hadde vært manager for Charlton – laget der Pardew fant sin neste jobb! Sju seiere i løpet av sesongens ni siste kamper, og seier over Manchester United den siste dagen – der de hadde trengt minst uavgjort – gjorde at laget holdt seg i Premier League.
Tevez gikk til Man United midt på året i 2007, idet Curbishley foretok en grundig gjennomgang av staben sin. Men på starten av neste sesong påsto han at spillere hadde blitt solgt bak ryggen på ham. Manageren trakk seg i september 2008, men fikk senere gjennomslag for at han hadde vært tvunget til å gjøre det. Gianfranco Zola, tidligere offensiv midtbanespiller på Chelsea og det italienske landslaget, som hadde trent U-21-landslaget i hjemlandet, fikk sjansen til å bringe nytt liv til Hammers, til tross for at han ikke hadde den aktuelle UEFA-lisensen på det tidspunktet.
Zola hadde økonomiske begrensninger og kunne ikke punge ut på overganger i likhet med noen av hans forgjengere, men laget klarte seg akseptabelt på slutten av hans første sesong. Men sesongen 2009-2010 begynte laget å slite, og de ble utsatt for nok en overtakelse idet Birmingham Citys tidligere eiere, David Gold og David Sullivan, tok over klubben i januar 2010.
Zola, som nå hadde et lag som var hjemsøkt av skader, klarte bare å lede laget til en plassering rett over nedrykksplassene, siden de bare hadde vunnet en bortekamp hele sesongen. Han fikk sparken ved sesongslutt. Avram Grant, tidligere sjef for Chelsea, Portsmouth og det israelske landslaget, ble hentet inn som manager fra begynnelsen av sesongen 2010-2011, men laget hadde sin verste sesongstart og lå snart nederst på tabellen. Laget til Grant vant bare sju seriekamper hele sesongen, og da laget rykket ned, fikk han sparken.
Sam Allardyce, tidligere sjef for Bolton og Newcastle, som hadde vært knyttet til Hammers-jobben helt siden han selv ble avskjediget i Blackburn Rovers i desember 2010, ble manager for West Ham i juni 2011. Allardyce gjorde betydelige endringer, og hentet inn en rekke spillere – deriblant midtbanespilleren Kevin Nolan – som hadde spilt for ham på tidligere lag. På slutten av hans første sesong, i 2012, vant West Ham finalen i sluttspillet, 2-1 mot Blackpool, og dermed rykket de opp til Premier League igjen. Hammers skal flytte fra sin hjemmebane Upton Park i 2016, for å flytte inn på den ombygde Olympic Stadium i Stratford.
Infokapsel | Varighet | Beskrivelse |
---|---|---|
cookielawinfo-checkbox-analytics | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics". |
cookielawinfo-checkbox-functional | 11 months | The cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional". |
cookielawinfo-checkbox-necessary | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary". |
cookielawinfo-checkbox-others | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other. |
cookielawinfo-checkbox-performance | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance". |
viewed_cookie_policy | 11 months | The cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data. |