Hjem >> Watford historie


Watford historie, fakta og berømte spillere



Etablert: 1881
Publikumsrekord: 34.009 mot Manchester United, FA-cup 1969
Største seier: 11-0 mot Maidenhead, Southern League 1900
Verste tap: 10-0 mot Wolves, FA-cup 1912
Hjemmebane: Vicarage Road
Adresse: Vicarage Road, Watford, WD18 0ER
Kapasitet: 19.920
Kallenavn: Hornets
Flest kamper: Luther Blissett, 503, 1976 - 92
Flest scoringer: Luther Blissett, 186, 1976 - 92
Dyreste kjøp: Nathan Ellington, 3.25 mill. pund fra West Bromwich Albion, 2007
Dyreste salg: Ashley Young, 9.6 mill. pund til Aston Villa, 2007
Laveste divisjon: Fjerdedivisjon
Høyste divisjon: Premier League

Fem fakta om Watford
1. Spillere og ansatte i Watford gikk med på 12 prosent betalingsutsettelse i 2002, for å hindre at klubben ble satt under administrasjon.
2. Supporterne og den tidligere eieren Elton John hjalp til med å kjøpe klubbens hjemmebane Vicarage Roads for 7,6 mill. pund 2005
3. Suksess i Watford, og Aston Villa, førte til at Graham Taylor ble manager for det engelske landslaget i 1990. Han var deretter manager for Wolves før han kom tilbake til Watford
4. Angrepsspilleren Ross Jenkins spilte for Watford da de lå på bunnen i fjerdedivisjon - og også da de gikk til topps i førstedivisjon
5. John Barnes, tidligere ving på det engelske landslaget, spilte 296 kamper for Hornets før han ble solgt til Liverpool for 900.000 pund i 1987. Han var blitt hentet fra lavere divisjoner i 1981, i bytte mot et draktsett

Kuriositeter
Popstjernen Elton John kjøpte klubben i 1976, ble senere styreformann og deretter administrerende direktør. Han er fortsatt svært interessert i hvordan de klarer seg.

Watford historie


Watford FC ble etablert som Watford Rovers i 1881 og byttet navn til West Herts i 1893. Fem år senere ble de bare Watford, og i 1900 rykket de opp til førstedivisjon i Southern League, og etter det beveget de seg mellom den ligaens øverste og nest øverste divisjon.

I 1920 ble Watford en del av tredjedivisjon (sør) i Footba\l League, og tre år senere flyttet de inn på hjemmebanen Vicarage Road. Da Football League ble omorganisert på nytt, ble Watford med og etablerte den nye fjerdedivisjon i 1958. To år senere, under manager Ron Burgess, rykket de opp til tredjedivisjon. Burgess fikk sparken da Hornets begynte å streve, og ble erstattet av Bill McGarry sesongen 1963-1964, før Ken Furphy kom inn som spillende manager. Under Furphy rykket laget opp som mestere i tredjedivisjon i 1969, og året etter kom de til semifinalen i FA-cupen. Furphy sluttet, og under hans etterfølger, George Kirby, rykket Watford ned til tredjedivisjon i 1972. Spillende manager Mike Keen opplevde nok et nedrykk i 1975, og klubben var da tilbake i fjerdedivisjon. Utnevnelsen av Graham Taylor som Hornets' nye manager, fra Lincoln City i 1977, utløste en renessanse for klubben. De rykket opp som mestere i fjerdedivisjon i 1978, og året etter rykket de opp på nytt, til andredivisjon. Med popstjernen Elton John som styreformann suste Watford av sted, og i 1982 rykket de opp nok en gang under Taylor, denne gangen til førstedivisjon, den gangen det øverste nivået i engelsk fotball. På slutten av den tørste sesongen deres på toppen, kom Watford på andreplass i serien og kvalifiserte seg til å spille i UEFA-cupen. I 1984 kom de til finalen i FA-cupen for første gang, men tapte 2-0 mot Everton.

Det kom ikke som noen overraskelse da Taylor sluttet i Watford i juni 1987 for åta over i Aston Villa og ga plassen sin til Steve Harrison, tidligere forsvarsspiller på laget. I 1988 rykket Hornets ned til andredivisjon. Harrison ble en kort stund erstattet av manager for ungdomslaget Colin Lee, deretter tidligere Brentlord-manager og Spurs-spiller Steve Perryman, før Glenn Roeder, tidligere forsvarsspiller på West Ham, tok over i 1993. Da Watford lå nederst i den nye førstedivisjon, det nest høyeste nivået av engelsk fotball, fikk Roeder sparken i 1996.
Taylor kom tilbake til klubben de siste månedene av sesongen, men klarte ikke å redde laget fra å rykke ned i andredivisjon. Da han gikk over i en rolle som administrerende direktør, ble den tidligere spilleren Kenny Jacket hovedtrener i en sesong. Taylor gikk tilbake til managerjobben til sesongen 1997-1998, og Watford rykket opp som mestere i andredivisjon. Sesongen etter ledet han laget til Premier League, etter seier 2-0 over Bolton i finalen i play-off. Men etter bare en sesong i øverste divisjon rykket Watford ned igjen. Taylor kunngjorde at han gikk av med pensjon etter neste sesong på nest høyeste nivå, men han jobbet en siste periode som manager, nok en gang for Villa.
Watford vendte seg til Chelseas tidligere italienske landslagsspiller Gianluca Vialli for sesongen 2001-2002. Den nye manageren kom til en klubb som allerede hadde økonomiske problemer. Han gjorde store investeringer, men klarte ikke å levere, og han fikk sparken på slutten av sesongen. Ray Lewington, som hadde vært sjef på Brentlord, arbeidet med svært begrenset budsjett, men holdt Watford i en trygg plassering midt på tabellen gjennom to sesonger, og spilte cuper med god inntjening. Dårligere prestasjoner førte til at han fikk sparken i mars 2005.

Aidy Boothroyd, en høyt vurdert trener, ble overtalt til å slutte i Leeds United for å ta jobben i Watford, hans første jobb som manager. Den nye manageren reddet Watford fra å rykke ned, og neste sesong, 2006, vant laget hans play-off, ironisk nok med seier 3-0 over Leeds United, slik at de rykket opp i Premier League igjen. De holdt seg der i en sesong.
I den tørste sesongen tilbake i Championship, i 2008, gjorde Watford det dårligere etter en god start, og mislyktes til slutt mot Hull City i semifinalen i play-off. Boothroyd fikk sparken i november 2008. Forsvarsspilleren Malky Mackay tok i en kort periode over som midlertidig manager, før Brendan Rodgers, manager for reservelaget til Chelsea, begynte som Watfords nye permanente manager. Han reddet klubben fra å rykke ned, men på slutten av sesongen 2008-2009, etter 192 dager som sjef, sluttet han for å bli sjef i Reading.

Mackay, som hadde vært trener under de to forutgående sjefene, fikk nå en sjanse som manager. Med små ressurser klarte han i to sesonger å hindre at Watford rykket ned, før han sluttet for å begynne i Cardiff City på slutten av 2010-2011. Sean Dyche, tidligere forsvarsspiller på Watford og trener under Mackay, ble forfremmet til manager i juni 2011, ledet laget til 11. plass, deres beste plassering på fem år, og fikk inn noen lovende unggutter. Men da klubben ble overtatt av familien Pozzo sommeren 2012, bestemte de nye eierne seg for å kvitte seg med Dyche og utnevne Gianfranco Zola, tidligere offensiv midtbanespiller på Chelsea og det italienske landslaget, som hovedtrener.

Zola, tidligere manager for West Ham, imponerte klubbsupporterne med sine spillerkjøp og - viktigere - med pasningsstilen han innførte. Watford havnet på tredjeplass sesongen 2012-2013, og kom så til tinalen i play-off, men tapte 1-0 mot Crystal Palace. Men i 2013-2014 gikk det dårligere, og Zola ble erstattet av en annen italiener, Giuseppe Sannino.

Arsenal - Chelsea - Crystal Palace - Fulham - Liverpool - Leeds - Manchester United - Tottenham - QPR - Barcelona - Paris SG - Manchester City