Historien starter på Tottenham Hotspur åpningsside.
Gary Mabbutt, forsvarsspiller
Mellom 1982 og 1998 spilte Mabbutt 611 kamper for Tottenham etter at han kom fra Bristol Rovers. Han var kaptein for Spurs og spillte 16 kamper for det engelske landslaget, til tross for at et brukket bein holdt han borte fra fotballen i en hel sesong. Da han sluttet å spille, var han den spilleren på Tottenham som hadde spillt lengst for Spurs.
Mousa Dembele, midtbanespiller
Den belgiske midtabanespilleren Dembele kom til Spurs fra London-rivalen Fulham sommeren 2012 for en sum på £15 millioner. Det var tre ganger så mye som Fulham hadde betalt for han to år tidligere, var et rekordsalg for Fulham og nesten et rekordkjøp for Tottenham. Til tross for skader som satte begrensninger for han den første sesongen på White Hart Lane, imponerte Dembele i en sentral rolle og ble raskt supporteryndling.
Tottenham Hotspur ble etablert i 1882 av medlemmer av Hotspur Cricket Club, som var grunnlagt to år tidligere. De holdt sitt første møte akkurat det stedet der man, inntil nylig, fant Spurs Megastore. Klubben ble profesjonell i 1898 og åpnet offisielt White Hart Lane i 1899, da Northumberland Park ble for liten til å dekke etterspørselen.I 1900 vant de Southern League, og et år senere ble de den første laveredivisjonsklubben som vant FA-cupen. De ble med i Football League i 1908 og rykket opp til førstedivisjon på første forsøk.
I1921 begynte Tottenhams flaks i år som sluttet på tallet en, da de vant sin andre finale i FA-cupen, idet de slo Wolves 1 – 0 med med Peter McWilliam som sjef. Han ledet dem også til opprykk i 1920 og 1922, da laget kom på andreplass i førstedivisjon. Da McWilliam trakk seg for å overta i Middlesbrough i 1927, ble han erstattet av den tidligere spilleren Billy Minter. Han ledet laget til nedrykk i sin første sesong og trakk seg i 1930, delvis på grunn av dårlig helse.
Bury-manager Percy Smith ble så hentet inn av Spurs. Han ledet laget til andreplass i andredivisjon i 1933, og tredjeplass i førstedivisjon i 1934, men laget rykket ned året etter. Jack Tresadern sluttet i Crystal Palace for å bli lagets neste sjef på fulltid, men han sluttet i 1938 etter dårlige resultater, og begynte som manager for Plymouth.
Arthur Turner, som hadde vært i klubben siden begynnelsen av 1900-tallet, tok over ledelsen mens de spilte vennskapskamper i krigsårene. Han hadde jobbet for Spurs i 43 år da han døde i 1949. I 1946 var det Joe Hulme, tidligere spiller på det engelske landslaget, som ble manager, og de vant andredivisjonstittelen i 1950, etter at han hadde sluttet i klubben for å bli journalist. Arthur Rowe, som hadde vært Spurs-spiller, ledet dem også til trofeet i førstedivisjon året etter. Dårlig helse tvang ham til å slutte i 1954.
Jimmy Anderson, som hadde vært fungerende manager, tok øver tøylene i 1955. Han ledet Tottenham til en semifinale i FA-cupen, pluss andre- og tredjeplass i serien, men sykdom førte til at han trakk seg i 1958. Da tiltrådte en av Tottenhams mest berømte sønner, Bill Nicholson fra Yorkshire, som hadde spilt over 300 kamper for Spurs, den eneste klubben hans. Han ble forfremmet fra trener for førstelaget til manager, og i hans første kamp som sjef vant laget 10 – 4 over Everton, ny klubbrekord. Enda bedre skulle det bli, for sesongen 1960-1961 vant Tottenham to titler, både ligaen og FA-cupen. De vant FA-cupen igjen i 1962, og året etter ble de den første britiske klubben som vant en stor europeisk turnering, cupvinnercupen, da de slo Atletico Madrid 5-1.
Managerens trofèsamling vokste med FA-cupen i 1967, takket være seier over London-rivalene Chelsea, med ligacupen i 1971 og 1973, og UEFA-cupen i 1972. Nicholson trakk seg i august 1974, ikke så lenge etter at laget hans hadde tapt finalen i UEFA-cupen mot Feyenoord. Tidligere Arsenal-forsvarer Terry Neill, som hadde vært manager for Hull City og Nord-Irland, fikk den lite misunnelsesverdige oppgaven med å etterfølge Nicholson. Tottenham klarte å unngå å rykke ned hans første sesong, og på slutten av det andre året hans kom de på niendeplass.
Deretter sluttet han for å bli manager for Arsenal. Treneren Keith Burkinshaw ble forfremmet til manager i juli 1976, og laget rykket ned på slutten av hans første sesong, men manageren fikk dem opp igjen på første forsøk, og overrasket alle ved å kjøpe de argentinske VM-stjernene Ossie Ardiles og Ricky Villa. Villa scoret et mirakelmål da Tottenham vant FA-cupen i 1981, og neste sesong tok laget trofeet nok en gang, året de selv hadde hundreårsjubileum.
Burkinshaw sluttet i 1984 etter en uenighet med styret, men først etter at hans siste kamp som sjef førte til at Tottenham vant UEFA-cupen, med seier over Anderlecht. Treneren Peter Shreeves var deretter sjef i nesten to år, og ledet laget til tredje- og tiendeplass, før han fikk sparken for å gi plass for Luton-manager David Pleat i mars 1986. Laget hans kom til finalen i FA-cupen, semifinalen i ligacupen og på tredjeplass i serien, men han ble avskjediget i oktober 1987 på grunn av beskyldninger knyttet til privatlivet hans.
Tidligere Tottenham-spiller Terry Venables, som hadde vært sjef for Barcelona, kom tilbake til White Hart Lane. Han hentet inn landslagsspillerne Gary Lineker og Paul Gascoigne, og kom på tredjeplass i serien i 1990, i tillegg til at han vant FA-cupen i 1991. Han ble avskjediget i 1993 på grunn av personlige forretningsavtaler. Shreeves kom tilbake til klubben i en mislykket sesong, mens Venables fikk jobben som administrerende direktør.
Ardiles, som allerede hadde manage års erfaring fra Swindon, West Brom og Newcastle, kom tilbake til Tottenham i 1993 og ble sittende i litt over et år. Da laget hans strevde, fikk han sparken for å gi plass for QPR-sjef Gerry Francis. Francis satt i tre sesonger der han ikke gikk helt til topps, og laget kom på sjuendeplass og deretter midt på tabellen. Han sluttet i november 19-97, mens Tottenham kjempet for å unngå å rykke ned.
Sveitseren Christian Gross, treneren for Grasshopper Club Zurich, satt deretter ni måneder som manager, men fikk sparken etter at han tapte to av de tre første kampene sesongen 1998-1999. Tottenham valgte deretter Leeds-manager George Graham, tidligere spiller og manager for rivalene Arsenal, og ga ham jobben som manager i oktober 1998. Bare noen måneder etter at han begynte, slo klubben Leicester City og vant ligacupen, men i mars 2001 fikk han sparken for et påstått kontraktbrudd, idet klubben ble overtatt av ENIC og Daniel Levy nevnt som styreformann.
Glenn Hoddle, en tidligere midtbanespiller for Spurs, som allerede hadde vært manager for Swindon, Chelsea og det engelske landslaget, ble lokket fra Southampton for å ta over som manager. Et år etter at han ble utnevnt, tapte Tottenham 2-1 mot Blackburn Rovers i finalen i ligacupen. Serieresultatene var heller ikke all verden, og i september 2003 fikk Hoddle sparken.
Tidligere Frankrike-trener Santini ble ansatt i juni 2004, trakk seg etter bare 13 kamper, og hans assistent Martin Jol ble forfremmet i november. I 2006 ledet Jol laget til deres høyeste plassering siden 1990, selv om de mislyktes med å kvalifisere seg til UEFA Champions League. Men de var med i UEFA-cupen, en turnering de også kvalifiserte seg til på slutten av neste sesong.
Etter en dårlig start på sesongen 2007-2008 fikk Jol sparken i oktober 2007. Sevilla-sjef Juande Ramos ble utnevnt som manager. Han sikret Tottenhams første seier over Arsenal på åtte år i lokaloppgjøret i North London, og ledet klubben til suksess i ligacupen i 2008, med seier 2-1 over Chelsea. Men bare to poeng i de åtte første kampene sesongen 2008-2009 førte til at Ramos fikk sparken og at Portsmouth-manager Harry Redknapp begynte i oktober 2008. Tottenham kom på åttendeplass i serien og kom til finalen i ligacupen i 2009, der de tapte mot Manchester United på straffer.
I Redknapps første hele sesong som sjef hadde laget sin beste sesongstart siden 1961. De tapte i semifinalen i FA-cupen, men kom på fjerdeplass i Premier League, deres beste plassering noensinne, noe som ga dem et forsøk i Champions League og gjorde at Redknapp ble kåret til årets manager i Premier League. I Champions League-sesongen scoret Gareth Bale hattrick mot Inter Milan da Tottenham tapte 4-3 i den første kampen. London-laget vant den andre kampen 3-1 på hjemmebane.
Tottenham kom nok en gang på fjerdeplass i 2011-2012, men klarte ikke å kvalifisere seg til Champions League. Redknapp, som hadde blitt knyttet til managerjobben for det engelske landslaget, fikk sparken etter uenighet med styret.
Tottenham-supporterne ble overrasket da hans etterfølger, i juli 2012, ble Andre Villas-Boas, den tidligere Porto-sjefen, som hadde fått sparken i Chelsea i mars. Manageren ledet laget til kvartfinale i Europaligaen, og laget endte sesongen med 72 poeng, deres høyeste poengsum noensinne i Premier League, selv om femteplassen gjorde at de gikk glipp av en plass i Champions League.
Etter dårlige resultater i 2013-2014 ble Villas-Boas vist døren og erstattet av tidligere Spurs-spiller Tim Sherwood.
Infokapsel | Varighet | Beskrivelse |
---|---|---|
cookielawinfo-checkbox-analytics | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics". |
cookielawinfo-checkbox-functional | 11 months | The cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional". |
cookielawinfo-checkbox-necessary | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary". |
cookielawinfo-checkbox-others | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other. |
cookielawinfo-checkbox-performance | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance". |
viewed_cookie_policy | 11 months | The cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data. |