Liverpools historie og berømte spillere

Kuriositeter
I 1894 ble byens farge – rødt – tatt i bruk på Liverpools drakter. Innen 1901 var bysymbolet Liverbird i bruk som endel av klubbmerket.

Liverpool ble etablert etter at Everton – den gang den dominerende kraften innenfor fotball i Merseyside – forlot Anfield i 1892, som følge av en krangel med grunneieren og deres økonomiske støttespiller, John Houlding. Liverpool Football Club steg opp av asken etter den avtalen da deres første søknad om å bli med i Football League ble avslått, og de vant tittelen i Lancashire League og Liverpool District Cup den første sesongen. Reds ble med i den nye adredivisjonen i Football League på slutten av denne sesongen og rykket umiddelbart opp til førstedivisjon. De rykket imidlertid ned igjen, men rykket deretter opp igjen neste sesong.

Det fulgte flere nedrykk og opprykk før første verdenskrig, selv om Liverpool på dette tidspunktet hadde vunnet to serietitler og kommet til finalen i FA-cupen for første gang, der de tapte. Bare tre år etter at seriespillet ble gjenopptatt etter krigen, ble Liverpool på nytt kronet til mestere i 1922 og beholdt tittelen også neste sesong.

Etter slutten på den andre verdenskrig viste Liverpool nok en gang sine ferdigheter, og vant tittel i 1947, samtidig som de gjennomførte et rekordkjøp av angrepsspilleren Albert Stubbins fra Newcastle for 12.500 pund. I 1950 fikk laget et nytt nederlag i FA-cupen, da de tapte 2-0 mot Arsenal på Wembley, og verre ting skulle følge fire år senere, da de rykket ned etter 50 år i øverste divisjon.

Desember 1959 skulle innvarsle begynnelsen på slutten for Liverpools elendighet, da Bill Shankly overtok som manager. I 1961 betalte han en ny klubbrekord på 37 500 pund for lan St John, som skulle vise seg å bli en viktig spiller i mange år. Mannen som ble kalt «The Saint» scoret 20 mål den første sesongen, noe som hjalp Liverpool med å bli seriemestere på slutten av sesongen 1961-1962 og sikret gjenopprykk til førstedivisjon. I klubbens andre sesong tilbake på toppnivå vant de sin sjette tittel, og med den retten til å spille i en europeisk turnering for første gang. Det var dessuten nå Liverpool begynte å spille bare i rødt, da de fjernet det hvite på draktene.

På slutten av sesongen 1964-1965 vant Liverpool FA- cupen for første gang, med seier over Leeds United. Deretter, med bare 15 spillere i løpet av hele sesongen 1965-1966, tok Shankly tilbake serietittelen som klubben ikke hadde klart å erobre i 1965.

Liverpool ble slått i semifinalen i serievinnercupen i 1965, og året etter spilte de finale i cupvinnercupen, der de tapte 2-1 mot Borussia Dortmund. De klarte imidlertid å vinne Charity Shield mot rivalene Everton.
Det var starten på sju magre år, som tok slutt i 1972-1973, da de tok sin åttende serietittel og sitt første europeiske trofe – i UEFA-cupen – etter å ha slått Borussia Monchengladbach. Bare 12 måneder senere slo de Newcastle 3-0 og vant dermed FA-cupen nok en gang. Men i juli 1974 sjokkerte Shankl fotballverdenen ved å trekke seg som manager for Liverpool. Etter 15 år som sjef og en rekke imponerende suksesser visste Reds at det ville bli vanskelig å følge opp det skotten hadde fått til, men de vendte seg mot sitt eget trenert; og forfremmet Bob Paisley, som var født i County Durham.
Det kom ingen trofeer det første året Paisley var sjef, men han skulle snart forbigå mannen han hadde tatt over etter, og bli en av de mest suksessrike managerene i britisk fotballhistorie. Paisley vant klubbens niende serietittel i 1976, i tillegg til UEFA-cupen og Charity Shield. Året etter ledet han laget til den største seieren i serievinnercupen samtidig som de beholdt ligatittelen, delte seieren i Charity Shield og vant UEFA Super Cup. Han vil også bli husket for at han det året kjøpte en av klubbens aller beste spillere, Kenny Dalglish. Liverpool tapte mot Nottingham Forest i omkampen i finalen i ligacupen i 1978, men klarte å beholde trofeet i serievinnercupen med seier 1-0 over Club Brugge på Wembley. I 1979 tok de sin 11. serietittel og enda en seier i Charity Shield. De beholdt begge trofeene på slutten av neste sesong, idet Paisley-revolusjonen bare fortsatte.

Liverpool vant ligacupen for første gang i 1981, med seier 2-1 i omkampen mot West Ham, og kronet sesongen med sin tredje sier i Serievinnercupen, takket være et mål fra Alan Kenney mot Real Madrid i Paris. Tottenham ble slått ut året etter slik at ligacuptrofeet ble værende på Anfield, og trofeene for både serietittelen og Charity Shield ble nok en gang satt i premieskapet.
Paisley sikret klubben den 14. tittel i 1983, i tillegg til en seier i ligacupen over Manchester United. Deretter trakk han seg, slik han 12 måneder tidligere hadde kunngjort at han skulle gjøre. På bare ni år hadde han hjulpet klubben med å ta 13 større titler.

Liverpool satte nok en gang sin lit til et medlem av trenerteamet og gjorde Joe Fagan til manager. Fargan fikk en drømmestart da Liverpool vant ligacupen med seier over Merseyside-rivalen Everton i hans første sesong, og i tillegg beholdt førstedivisjonstittelen. Han ledet også klubben til nok en seier i serievinnercupen, denne gangen etter straffekonkurranse mot Roma. Men etter det tragiske dødsfallet til 38 italienere og en belgier på Heysel Stadium i Brussel 29. mai 1985, rett før Liverpool skulle møte Juventus i finalen i Serievinnercupen, bestemte Fargan seg for at han hadde fått nok. Italienerne vant kampen 1-0, men tragedien førte til at engelske fotballklubber ble utestengt fra europeiske turneringer fram til 1990, og Liverpool ble ekskludert i ytterligere 12. måneder.

Manager Kenny Daglish tro til og ble spillende manager. Også han tok serietittelen sin første sesong. laget hans delte dessuten seieren i Charity Shield i 1986 med Everton.
Daglish sikret klubbens 17. serietittel i 1988, men laget taptte finalen i FA-cupen mot Wimbledon, da stjernespilleren John Aldridge ble den første spilleren som bommet på en straffe i en viktig finale på Wembley. Aldridge skulle senere score to mål da Reds slo Dons i Charity Shield.

Den neste tragiske datoen i Liverpools FC`s historie var 15. april 1989, da 96 av deres supportere ble klemt i hjel under semifinalen i FA-cupen mot Nottingham Forest, på hjemmebanen til Sheffield Wednesday – Hillsborough. Det var en tragedie som sjokkerte hele England.
Reds vant deretter cupen med seier 3-2 over Everton. De vant også Charity Shield, da de slo Arsenal, men tapte serietittelen til samme lag på antall scorede mål. Arsenal vant 2-0 på Anfield i sesongens siste kamp, og det siste målet ble scoret i kampens siste minutt. På slutten av sesongen 1989-1990 satte Liverpool ny rekord med åta sin 18. tittel, og delte samtidig Charity Shield med Manchester United. Mindre enn 12 måneder senere i februar 1991, kunngjorde Dalglish helt overraskende at han trakk seg. Graeme Souness, nok en tidligere Anfield-legende, ble utnevnt som ny manager og ledet laget til sjetteplass i serien, det verste resultatet på 27 år. Han fant en viss trøst i form av seier 2-0 over Sunderland i finalen i FA-cupen, men Souness fikk sparken i januar 1994, og under Roy Evans, nok et tidligere medlem av trenerteamet, tok klubben en femte seier i ligacupen i 1995. Gerard Houllier ble manager samme med Evans sommeren 1998, men Evans trakk seg etter kort tid.

Houlliers fineste stunder kom i 2001, da Liverpool vant FA-cupen, ligacupen, UEFA-cupen, UEFA Super Cup og Chariity Shield. Ligacupen i 2003 ble tilføyd senere, med seier over Manchester United. Men franskmannen ble i juni 2004 erstatte som manager av spanjolen Rafael Benitez, som hadde vunnet to La Liga-er på tre sesonger med Valencia. Han ledet Reds til deres femte seier i serievinnercupen i 2005, og klubbes utrolige comeback mot AC Milan i Istanbul regnes ofte som en av de beste finalene noensinne. Laget tilføyde dere UEFA Super Cup 2005, FA-cupen 2006 og Community Shield premiesamlingen.

Amerikanske eiere overtok i 2007, det året Liverpool tapte mot AC Milan i nok en finale i Serievinnercupen og Reds kjøpte angrepsspilleren Fernando Torres fra Atletico Madrid. Benitez klarte seg fram til juni 2010, da han ble avskjediget fordi han ikke hadde skaffet en Premier League-tittel. Han ble erstattet av den enormt erfarne Roy Hodgson, som nylig hadde hatt suksess med Fulham. Liverpool ble deretter solgt på nytt, denne gangen til New England Sports Ventures, og Hodgson, som ikke leverte som ventet, sluttet i klubben, og ble erstattet av den tilbakevendende legenden Kenny Dalglish i januar 2011.
Dalglishs tilbakekomst levde ikke opp til forventningene, og han sluttett i mai 2012. Like etterpå ble han erstattet av Brendan Rodgers, som hadde bygget opp Swansea til en betydlig kraft i løpet av deres debutsesong i Premier League. Liverpool var i storform i 2013-2014, noe som brakte dem helt opp i tetsjiktet.