Menu
Historien starter på Leeds åpningsside.
Titler Leeds
Historie
Da Leeds City ble kastet ut av andredivisjon i 1919. etter 14 år i Football League, ble Leeds United etablert. Det nye laget ble valgt inn i serien i 1920 under manager Arthur Fairclough, som ledet dem til divisjonsseier og opprykk på slutten av sesongen 1923-1924. Tre år senere rykket laget ned til sisteplass, og Fairclough ble skiftet ut.
Den nye manageren var Dick Ray, som ledet laget opp igjen på første forsøk, fra andreplass i andredivisjon i l 9228. Leeds rykket ned igjen på slutten av sesongen 1930-1931, men rykket opp igjen nok en gang etter bare en sesong. Da Ray trakk seg i 1935, ble han erstattet av Billy Harmpson, tidligere spiller på Leeds City. Han var fortsatt sjef i klubben da seriespillet ble gjenopptatt i 1946-1947, etter andre verdenskrig, men da laget rykket ned fra sisteplass den sesongen, sluttet han.
Willis Edwards, tidligere midtbanespiller på Leeds og det engelske landslaget, tok over, men klarte bare så vidt å unnå nedrykk, og ble i mai 1948 byttet ut med Frank Buckley, som tidligere hadde vært manager for Hull City. Han tok inn 17 år gamle John Charles på laget og flyttet ham mellom forsvar og angrep, og la slik grunnlaget for en karriere som skulle gjøre waliseren til en fremtidig legende.
Buckley trakk seg på slutten av sesongen 1952-1953, og ble erstattet av Raich Carter, tidligere angrepsspiller på Sunderland og det engelske landslaget. Til tross for at Charles satte ny klubbrekord ved å score 42 seriemål på 39 kamper, kom Leeds på 10. plass. På slutten av sesongen 1955-1956 var Leeds på andreplass og rykket opp. Den sesongen debuterte spilleren som skulle komme til å spille aller flest kamper for klubben, midtstopperen Jack Charlton.
Charles scoret ytterligere 38 seriemål på 40 kamper da Leeds kom på 8. plass, men før starten på sesongen 1957-1958 ble han solgt til Juventus for 65 000 pund – ny verdensrekord. Carter sluttet også i mai 1958, og ble etterfulgt av QPR-manager Jack Taylor i 1959. Klubben rykket ned i 1960, og Taylor trakk seg året etter. Don Revie, som var kjøpt som spiller fra Sunderland og deretter utnevnt til kaptein, ble spillende manager. Han overtok ledelsen idet spillere som senere skulle bli Leeds-legender, begynte å vokse frem. Blant disse var Charlton, Billy Bremner, Gary Sprake, Norman Hunter, Paul Reaney, Peter Lorimer, Eddie Gray, Paul Madeley, Terry Cooper, Mick Bates og David Harvey.
Sesongen 1963-1964 var Leeds ubeseiret på hjemmebane og sikret opprykk til førstedivisjon etter at de tok tittelen. De gikk bare så vidt glipp av seieren i øverste divisjon sesongen etter, på målforskjell. United tapte 2-1 mot Liverpool etter ekstraomganger i finalen i FA-cupen i 1965. En ny andreplass fulgte i 1966, samt tap i semifinalen i Messebycupen. Klubben kom til finalen i den turneringen året etter, men tapte 2-0 mot Dinamo Zagreb.
1968 skulle imidlertid bli et suksessrikt år, i form av to trofeer. Seier i ligacupen kom da et mål fra forsvarsspiller Terry Cooper gjorde at Leeds vant over Arsenal, og seier i Messebycupen fulgte da de slo Ferencvaros 1-0. Sesongen 1968-1969 tapte Leeds bare to seriekamper, og de tok tittelen. De vant også Charity Shield med seier 2-1 over Manchester City. I 1971 tok Leeds sin andre seier i Messebycupen med en bortemålsseier over Juventus.
Det kom flere trofeer i 1972 da Leeds vant FA-cupen takket være Allan Clarkes mål da de vant 1-0 over Arsenal. Leeds klarte ikke å beholde trofeet året etter, da de som store favoritter tapte 1-0 mot andredivisjonslaget Sunderland. De tapte også 1-0 mot AC Milan i Cupvinnercupen. Sesongen etter tok Leeds en ny serietittel, godt hjulpet av at de spilte 29 kamper ubeseiret på rad. Midt på året i 1974 sluttet Revie for å bli manager for det engelske landslaget, og ble erstattet av Brighton-manager Brian Clough. Han satt i bare 44 dager før han fikk sparken.
Jimmy Armtield, tidligere forsvarsspiller på Blackpool og det engelske landslaget, samt manager for Bolton, overtok og ledet Leeds til finalen i serievinnercupen i 1975, der de tapte 2-0 mot Bayern Munchen.
Laget Revie hadde bygget opp, begynte å falle fra hverandre, og i 1978 ble Armfield erstattet av Jock Stein, tidligere manager for Celtic og det skotske landslaget. Akkurat som Clough ble han bare sittende i 44 dager. Jimmy Adamson fra Sunderland ble manager i oktober 1978. Han ledet Leeds til femteplass og til semifinalen i ligacupen, men sluttet nøyaktig to år senere.
Supporternes favoritt Allan Clarke sikret en plass blant de 10 beste, men i hans andre sesong som Leeds-sjef, 1981- 1982, rykket laget ned, og den tidligere angrepsspilleren mistet jobben. En annen tidligere spiller, Eddie Gray, overtok fra juli 1982 til oktober 1985, før enda en tidligere spiller, Billy Bremner, fikk sjansen til å prøve seg som manager. Leeds kom til play-off i 1987, men tapte omkampen av finalen mot Charlton Athletic 2-1. Da Leeds lå nederst på tabellen i andredivisjon, fikk Bremner sparken i september 1988.
Howard Wilkinson, manager for Sheffield Wednesday, kom til Elland Road og klarte å holde Leeds i divisjonen. Neste sesong, 1990, ble de mestere i andredivisjon. Manageren styrket laget med erfarne profesjonelle spillere som midtbanespiller på det skotske landslaget Gordon Strachan, Gary McAllister, Mel Sterland, John Hendrie og Lee Chapman. Leeds kom på fjerdeplass sesongen 1990-1991, hjulpet av Chapmans 21 mål i løpet av 38 seriekamper. Neste sesong, 1992, vant Leeds tittelen, og ble dermed det siste laget som vant daværende førstedivisjon, før Premier League ble etablert.
Leeds spilte mot Aston Villa i finalen i ligacupen i 1996, men tapte 3-0. Wilkinson betalte deretter prisen for dårlig seriespill ved å miste jobben etter bare fem kamper sesongen 1996-1997. George Graham, tidligere manager for Millwall og Arsenal, tok over som sjef. Han ledet laget til femteplass og en plass i UEFA-cupen, men sluttet for å bli rnanager for Tottenham i september 1998. Han ble byttet ut med sin assistent David O’Leary, en velkjent forsvarsspiller da han spilte for Arsenal og det irske landslaget.
Leeds kom på tredjeplass i Premier League sesongen 1999 – 2000, og kom til semifinalen i UEFA-cupen i 2000, der de tapte mot Galatasaray over to kamper. Leeds ble i mellomtiden et av lagene som brukte mest penger i Premier League, og betalte 18 millioner pund, ny verdensrekord for en forsvarsspiller, da de kjøpte Rio Ferdinand fra West Ham. Leeds kom seg gjennom gruppespillet i UEFA Champions League i 2000-2001 og slo Deportivo La Coruna i kvartfinalen, men tapte semifinalen mot Valencia.
Gjennom fire sesonger klarte O’Leary å holde Leeds blant de fem beste i Premier League og ledet dem til to semifinaler i europeiske turneringer, men da hans kostbare lag ikke klarte å kvalifisere seg til Champions League på slutten av sesongen 2001-2002, fikk han sparken. Terry Venables, tidligere trener for Crystal Palace og Middlesbrough, kom inn, og ble nødt til å selge Ferdinand til Manchester United for rekordsummen 30 millioner pund, og forsvarsspilleren Jonathan Woodgate til Newcastle United for 9 millioner pund.
Siden laget strevde, fikk Venables sparken i mars 2003, og Peter Reid, tidligere manager for Sunderland og det engelske U-21-landslaget, tok over før de siste åtte kampene i sesongen. Han reddet laget fra å rykke ned, før han fikk sparken i november 2003. Eddie Gray fikk deretter jobben på nytt, men siden mange spillere var blitt solgt, klarte han ikke å redde Leeds fra å rykke ned. Klubben slet med økonomiske problemer, og et nytt styre ble nødt til å selge hjemmebanen og treningsanlegget.
Kevin Blackwell, Reids assistent, tok over etter Gray, og tidligere styreformann i Chelsea, Ken Bates, tok kontrollen over klubben, som hadde økonomiske problemer. Leeds klarte å komme til finalen i play-off i 2006, men tapte 3-0 mot Watford. Verre skulle det bli på slutten av neste sesong, da klubben raste ned i League One, første gang noensinne de hadde vært på tredje nivå i engelsk fotball. Blackwell fikk sparken og Bates hentet inn tidligere Chelsea-kaptein Dennis Wise som manager i oktober 2006.
Leeds ble satt under administrasjon, en situasjon de kom seg ut av rett før slutten på sesongen, og de ble trukket 10 poeng, senere økt til 15 poeng. Til tross for straffen og et forbud mot overføringer, spilte de 13 kamper ubeseiret. Wise sluttet i januar 2008 for å begynne i Newcastle, og tidligere midtbanespiller Gary McAllister ble sjef. Han ledet klubben til play-off, der de tapte 1-0 mot Doncaster.
Dårlige prestasjoner og tap i FA-cupen mot Histon som ikke engang spilte i Football League, kostet McAllister jobben i desember 2008. Han ble erstattet av Simon Grayson, en tidligere Leeds-spiller og manager for Blackpool, og Graysons lag tapte finalen i playoff i 2009 mot Millwall. Neste sesong begynte med 13 kamper ubeseiret, men ebbet langsomt ut. Seier mot Bristol Rovers den siste dagen av 2009-2010 gjorde likevel at Leeds sikret seg automatisk opprykk.
I slutten av neste sesong tok Bates på nytt kontrollen over Leeds, avsatte Grayson som manager i februar 2012 og hentet inn den erfarne Neil Warnock, som nettopp hadde fått sparken fra QPR. GFH Capital, med base i Midtøsten, tok over klubben mot slutten av året, selv om Bates forble styreformann frem til slutten av sesongen 2012-2013, da han ble direktør.
Warnock var misfornøyd med kritikken fra supporterne, og sa han ville gå på slutten av sesongen 2012-2013 hvis klubben ikke rykket opp. Han sluttet i april 2013, da det fortsatt var igjen noen få uker av sesongen. Tidligere midtbanespiller på Arsenal Brian McDermott, som hadde fått sparken som manager for Reading måneden før, overtok som manager da et var fem kamper igjen av sesongen. Han ble snart ganske presset av dårlige resultater i 2013-2014, samt av utsiktene for nytt eierskifte.
Fem fakta om Leeds
Toppscorer Peter Lorimer scoret sine 238 mål for klubben på 676 kamper. Han ga seg som profesjonell fotballspiller rett før han fylte 40 år.
Don Revie ble tre ganger utnevnt til årets manager i løpet av den tiden han var i Leeds United, og ble i dronningens nyttårsliste i 1970 tildelt Den britiske imperieorden.
I løpet av David O’Learys tid i klubben ble det brukt nesten 100 millioner pund på spillere, selv om rundt 66 millioner pund riktignok ble hentet inn på salg ut fra Elland Road.
Klubben brukte hele 44 spillere sesongen 2006-2007.
Den sørafrikanske forsvarsspilleren Lucas Radebe, som spilte for Leeds fra 1994-2005, er den spilleren på laget som har spilt flest landskamper, hele 60 mens han spilte for Leeds. Han spilte til sammen 70 kamper for landet sitt.
Kuriositeter
To Milburn-brødre, John «Jack» og George, spilte som backer for Leeds i 1930-årene. Lillebroren Jim ville også ha begynt hvis andre verdenskrig ikke hadde brutt ut. De var søskenbarna til den berømte Jackie Milburn fra Newcastle.
Berømte spillere
Billy Bremner, midtbanespiller.
Skotten begynte i Leeds som skolegutt og spilte for førstelaget fra 1959 til 1976. Han scoret 115 mål på 772 kamper – bare en kamp under klubbrekorden, og var lagets femte beste målscorer. Han var senere manager i nesten tre år.
Han ble stemt fram som klubbens beste spiller noensinne, og er hedret med en statue utenfor stadion.
Han døde i 1997, 54 år gammel.
