Fotballturer & billetter Swansea kamper

Swansea Town ble etablert i 1912 og tok over Vetch Field som sin hjemmebane. Laget spilte i den samme hvite drakten som byens rugbylag, og ble til City i 1970, året etter at Swansea fikk bystatus. Swans begynte i andredivisjon i Southern League og rykket opp før første verdenskrig, slik at de ble med og etablerte tredjedivisjon (sør) i Football League i 1920. Laget rykket opp som mestere i 1925 og holdt seg i tredjedivisjon til rett etter andre verdenskrig. De rykket ned i 1947. Laget rykket opp igjen som mestre i 1949.
Swansea holdt seg i andredivisjon til de rykket ned i 1965 og oie deretter flyttet ned til fjerdedivisjon i 1967, med den tidligere spilleren Billy Lucas som sjef mot slutten av sesongen. Han sluttet i mars 1969 for å la Roy Bentley, tidligere angrepsspiller på det engelske landslaget, ta over som manager, og han ledet laget til opprykk i 1970, tør han sluttet to år senere.

Harry Gregg kom fra Shrewsbury Town for å bli ny manager, men i 1973 rykket klubben ned igjen, og måtte i 1975 søke om å bli gjenopptatt i serien. Gregg forlot Vetch Field, og Harry Griffiths tok deretter over i to år tør han trakk seg. Da begynte John Toshack, tidligere spiller på det walisiske landslaget, som spillende manager i mars 1978. Laget gjorde det allerede bra, og den tidligere angrepsspilleren fra Liverpool ledet laget til opprykk. Neste sesong, 1978-1979, rykket laget til Toshack opp igjen, og var tilbake i andredivisjon for første gang på 14 år. Neste sesong kom de på sjetteplass i serien, men 12 måneder senere, rykket de opp nok en gang, klare til å spille i førstedivisjon sesongen 1981-1982.

Deres vei fra fjerde- til førstedivisjon på bare fire sesonger var ny rekord. Swans avsluttet sin tørste sesong i førstedivisjon på sjetteplass, men rykket ned i både 1983 og 1984, slik at laget var tilbake i tredjedivisjon. Da Toshack sluttet, var det Colin Appleton, tidligere sjef for Scarborough og Hull City, som tok over, men han vant bare fire av 18 kamper og varte bare seks måneder i jobben. John Bond, som hadde vært sjef for Burnley kom inn, og laget endte en plass fra nedrykk.
Da klubben havnet i en stor økonomisk krise i desember 1985 og opplevde dårlige resultater, sluttet Bond. Tommy Hutchison var den neste i managerjobben, i en klubb som var på randen av konkurs, og klarte ikke å hindre at de rykket ned i fjerdedivisjon på slutten av sesongen 1985-1986. Nestemann var Terry Yorath, tidligere forsvarsspiller på det walisiske landslaget, som kom til Swans fra Bradford City. Han spilte i en seriekamp og konsentrerte seg deretter om managerrollen. Han hjalp laget med å rykke opp i 1988, på slutten av sin andre sesong, takket være seier over Torquay i play-off. Han sluttet i 1989 for å hjelpe til med å trene det walisiske landslaget, og gikk samtidig tilbake til en managerrolle i Bradford City.

lan Evans tok over fra mars 1989 til mars 1990, tør Yorath kom tilbake til en ny periode – og sluttet året etter med ni tap på rad. Frank Burrows, som hadde vært manager for rivalene Cardiff City, kom fra en lignende rolle i Portsmouth. Swans kom til semifinalen i play-off i 1993, der de tapte 3-2 mot West Brom. Burrows ledet også laget til seier i Football League Trophy i 1994, en 3-1-seier på straffekonkurranse over Huddersfield Town.

Burrows sluttet i løpet av sesongen 1995-1996, og en rekke managere fulgte, noe som til slutt førte til nedrykk på slutten av den sesongen. Først kom Bobby Smith, som var sjef i 80 dager før han sluttet. Kevin Cullis varte bare i seks dager før han fikk sparken, og så hentet klubben inn tidligere Liverpool-spiller Jan Mølby til hans første jobb som manager. Mølby klarte ikke å forhindre nedrykk til fjerde høyeste nivå, som nå het tredjedivisjon. Swans kom til finalen i play-off på slutten av sesongen 1996-1997, men tapte på grunn av et mål fra Northampton Town i siste minutt.
Mølby fikk sparken etter kort tid sesongen 1997-1998, og Micky Adams kom inn fra Fulham, men varte i bare tre kamper og 13 dager før han sluttet, idet han påberopte seg manglende overgangsmidler. Alan Cork, tidligere angrepsspiller i Wimbledon, tok over, men da klubben endte på sin dårligste serieplassering på 23 år, fikk han sparken. John Hollins, tidligere midtbanespiller på Chelsea og England, tok tømmene til begynnelsen av sesongen 1998-1999, da laget kom til sluttspillet igjen, bare for å tape mot Scunthorpe United.

Swans rykket opp som mestere i tredjedivisjon i 2000, men laget til Hollins varte i bare en sesong før de rykket ned igjen. Bare seks kamper ut i neste sesong fikk Hollins sparken og ble erstattet av Colin Addison. Økonomiske problemer rammet fortsatt klubben, som skiftet eiere for bare 1 pund, slik at den til slutt ble kontrollert av et lokalt konsortium.
Addison trakk seg før slutten av sesongen, og Nick Cusack ble spillende trener i bare ni kamper. Da laget var nederst på tabellen, ble Brian Flynn hentet inn fra Wrexham. Klubben sikret plassen i divisjonen med seier 4-2 over Hull City den siste dagen, og sesongen 2003-2004 gjorde Swans det bra helt til de ble rammet av skader, noe som kostet Flynn jobben og laget en plass i play-off.

Kenny Jackett, tidligere midtbanespiller på Wales, var den nye sjefen. Han havnet under press etter en skuffende start på sesongen 2004-2005. På slutten av sesongen rykket laget hans opp, og flyttet fra Vetch Field til sitt nye Liberty Stadium. Sesongen 2005-2006 i League One endte med en ny finale i play-off, denne gangen på Millennium Stadium i Cardiff, der Swansea tapte 4-3 mot Barnsley på straffekonkurranse. Jacketts lag klarte imidlertid å vinne Football League Irophy Jackett gikk av i februar 2007, siden han følte at han ikke hadde fått nok støtte fra supportere og spillere, og tidligere klubbkaptein Roberto Martinez ble manager. Spanjolens lag gikk glipp av en plass i play-off. Da slutten på sesongen 2007-2008 nærmet seg, var Swansea klare for opprykk til Championship med ny klubbrekord på 92 poeng, men måtte engste seg en stund om hvorvidt de skulle rykke opp etter at Leeds United anmodet om 15 poengs trekk. Men to dager før sesongen tok slutt, ble kravet til Leeds avvist, og Swans ble mestere – og fikk uansett 16 poeng mer enn Leeds. Swansea rykket opp igjen til nest høyeste nivå i engelsk fotball for tørste gang på 24 år sesongen 2008-2009, men gikk glipp av play-off og kom på åttendeplass.

Martinez gikk til Wigan, og ble erstattet av Paulo Sousa, tidligere midtbanespiller på Portugal, som hadde vært sjef i QPR. Sousa ledet Swans til sjuendeplass på slutten av sesongen 2009-2010, lagets beste plassering på 27 år, med god hjelp av at målvakten Dorus de Vries holdt målet rent i 24 kamper, ny klubbrekord.
Manageren ble lokket over til Leicester City, og Swans hentet inn Brendan Rodgers, som hadde vært sjef i Watford og Reading. Rodgers brøt klubbens overgangsrekord da han kjøpte Scott Sinclair fra Chelsea for 1,5 millioner pund, en avtale som viste seg å være smart, siden han ble lagets stjernespiller. Swansea krøp opp på de to øverste plassene på begynnelsen av 2011, og ble et yndlingslag for mange supportere som ble imponert av den pasningsorienterte spillestilen deres.

Rodgers’ lag kom til play-off og slo Nottingham Forest i semifinalen. Manageren møtte Reading, laget han tidligere hadde vært manager for, i finalen. Sinclair scoret fra straffemerket og tilføyde nok et mål et minutt senere. Sinclair fullførte sitt hattrick slik at Swansea vant 4-2 og ble det første walisiske laget i engelsk Premier League. Rodgers’ suksess ga ham sjansen til å prøve seg som manager for Liverpool, og han sluttet midt i 2012. Han ble erstattet av Michael Laudrup, tidligere midtbanespiller for det danske landslaget. Dansken trengte bare litt over seks måneder for å skaffe Swansea Citys første store trofe, etter en 5-1-seier over Bradford City i tinalen i ligacupen i 2013. Swans gjorde det dårligere i 2013-2014. Laudrup forlot klubben etter en disputt med styret, og ble erstattet av klubblegenden Gary Monk.

Kuriositeter
Lagets kallenavn «Jacks» kommer fra en hund som pleide å redde folk som var i ferd med å drukne i det lokale havnebassenget rundt 1930. Den ble kåret til «Århundrets hund» i 2000.