Hjem >> Norwich
Etablert: 1902
Publikumsrekord: 43 984 mot Leicester City, FA-cupen, 1963
Største seier: 10-2 mot Coventry City, tredjedivisjon (sør), 1930
Verste tap: 2-10 mot Swindon Town, Southern League, 1908
Hjemmebane: Carrow Road Kapasitet: 27 200 Kallenavn: Canaries
Flest kamper: Kevin Keelan, 673, 1963-1980 v Flest scoringer: Johnny Gavin, 132, 1948-1954, 1955-1958
Dyreste kjøp: Ricky van Wolfswinkel, 8,5 mill. pund fra Sporting Lisbon, 2013
Dyreste salg: Dean Ashton, 7,25 mill. pund til West Ham, 2006
Laveste divisjon: Tredjedivisjon Høyeste divisjon: Premier League
Titler
Førstedivisjon: 2004
Andredivisjon 1972, 1986
League One: 2010
Tredjedivisjon: 1934
Ligacupen: 1962, 1985
Norwich City FC ble etablert i 1902 på et møte som var kalt sammen av Robert Webster og Joseph Cowper Nutchey, medlemmer av det lokale fotballaget til den engelske kirkes forbund for unge menn. De var frustrert over at det tilsynelatende manglet ambisjoner i laget og bestemte seg for å etablere sitt eget lag. Selv om de ikke var en ligaklubb, utnevnte de John Bowman som klubbens første manager i 1905. Bert Stansfield, som tok over i august 1910, skapte seg et navn gjennom 248 kamper over en femårsperiode.
Det var lenge etter dette, i 1917, at klubben ble lagt ned, siden fotballkampene ble avlyst under første verdenskrig. Norwich ble gjenetablert i mai 1920 og ble med i den nyetablerte tredjedivisjon i Football League. Albert Gosnell kom opp i 233 kamper som manager mellom januar 1921 og februar 1926. Cecil Potter (101) og James Kerr (168) hadde også den vanskelige stillingen i betydelige perioder før Tom Parker tok over i mars 1933. I Parkers første hele sesong som sjef vant Norwich trejedivisjon. Etter fire år ved roret sluttet han for å overta i Southampton, men kom senere tilbake for en toårsperiode i 1955. Han ledet laget gjennom 271 Kamper til sammen.
The Nest, hjemmebanen deres siden 1908, viste seg å være for liten til å ta imot folkemengdene som strømmet til på grunn av klubbens suksess, og det ble tatt en avgjørelse om å flytte til Carrow Road, der de spilte sin første kamp 31. august 1935 - 3-2-seier over West Ham foran 29 779 tilskuere. På slutten av sesongen 1938-1939 rykket så laget ned til tredjedivisjon igjen. Under andre verdenskrig ble seriespillet avlyst, og da det ble gjenopptatt i 1946-1947 gjorde Norwichs dårlige form at de måtte søke om å bli gjenopptatt.
Parker kom tilbake som sjef i mai 1955, men laget hans om på sisteplass i serien i 1957, og han sluttet en gang til. Skotten Archie Macaulay tok over, og i 1960 ledet han laget til andreplass i serien og opprykk til andredivisjon. Hans landsmann Willie Reid tok over fra desember 1961 til mai 1962 og hjalp City med å vinne ligacupen. George Swindin satt deretter som sjef i sju måneder før Ron Ashman begynte i desember 1962. Ashman hadde spilt for Norwich; han var kaptein da de kom til semifinalen i FA-cupen i 1959, hjalp dem med å rykke opp til andredivisjon i 1960, og hadde vært med og vunnet ligacupen. Han avsluttet en 20 år lang tilknytning til klubben i mai 1966 for å la Lol Morgan ta over frem til mai 1969, før Ron Saunders begynte til sesongstart 1969-1970. Han gikk av i november 1973 etter uenighet i styret. Han hadde da ledet laget opp til førstedivisjon for første gang i historien i 1972, og til finalen i ligacupen i 1973, der de tapte 1-0 mot Tottenham.
Saunders ble erstattet av John Bond, som ledet laget gjennom 340 kamper mellom november 1973 og oktober 1980. På slutten av Bonds første sesong, i 1974, rykket laget ned, men han sørget for at de rykket opp på første forsøk og ledet dem til finalen i ligacupen i 1975, der de tapte 1-0 mot Aston Villa. Bond sluttet for å begynne i Manchester City - laget som også hadde lokket til seg hans forgjenger i Norwich, nemlig Saunders. Ken Brown, Bonds assistent, tok over i Norwich og klarte ikke å forhindre nedrykk, men han klarte å få dem opp igjen på første forsøk. Laget hans vant ligacupen i 1985, men de rykket ned igjen nok en gang - og rykket nok en gang opp igjen på første forsøk. som vinnere av andredivisjon i 1986.
Etter en dårlig start på sesongen 1987-1988 fikk Brown sparken i november 1987, etter å ha satt klubbrekord som sjef med 367 kamper. Han ble erstattet av Dave Stringer, en tidligere Norwich-spiller som også hadde vært manager for reservelaget. Sesongen 1988-1989 kom laget hans på fjerdeplass og kom til semifinalen i FA-cupen. De kom også til semifinalen i 1992. Laget sto i fare for å rykke ned, og i mai 1992 gikk Stringer av.
Mike Walker var den neste i den vanskelige stillingen. Han ble forfremmet som trener for ungdomslaget, og fikk ansvaret for den første sesongen i Premier League noensinne. Norwich kom på en hederlig tredjeplass og sikret seg en plass i UEFA-cupen, der de oppnådde et av sine mest utrolige resultater noensinne - en 2-1-seier mot de tyske gigantene Bayern Munchen i Tyskland - bare for å ryke ut mot Inter Milan. Stilen til Walkers lag gjorde at han ble lovprist, men han sluttet i januar 1994 etter uenighet med styreformann Robert Chase om overganger.
Trener John Deehan tok over, men på slutten av den tredje sesongen i Premier League i 1995 rykket Norwich ned. Deehan trakk seg rett før klubbens skiebne var beseglet. Tidligere Wycombe-sjef Martin O'Neill overtok i bare seks måneder før også han kom i konflikt med Chase og sluttet. Chase selv gikk av ikke så lenge etterpå. Gary Megson ble utnevnt til manager og ble sittende til slutten av sesongen. Da hadde TV-kokk og forfatter Delia Smith og hennes ektemann Michael Wynn-Jones kjøpt klubben. Walker kom tilbake som manager. men fikk sparken etter mindre enn to sesonger, og ble erstattet av Bruce Rioch, tidligere midtbanespiller på det skotske landslaget, i mai 1998. Den tidligere Arsenal-manageren innså at det var en periode med økonomiske problemer for Norwich, som fortsatt var nødt til selge spillere, og sluttet i mars 2000. Bryan Hamilton tok over fra april til desember 2000, men sluttet da laget sto i fare for å rykke ned.
Nigel Worthington tok over og hjalp laget med å holde seg oppe. Neste sesong tapte de mot Birmingham City i finalen i play-off. Worthingtons lag vant førstedivisjonstittelen i 2004, men rykket rett ned igjen, da de ble knust 6-1 av Fulham den siste dagen i sesongen 2004-2005. Deres neste sesong på nest høyeste nivå gikk ikke særlig bra, og Worthington fikk sparken i oktober 2006 for å gi plass til Peter Grant fra West Ham. Han varte et i jobben år før han sluttet.
Tidligere Newcastle United-manager Glenn Roeder fikk tømmene i oktober 2007, og fikk i oppgave å holde laget i Championship. Han lyktes med det, men fikk sparken i januar 2009, da laget strevde. Det ga den tidligere målvakten Bryan Gunn sjansen til å ta over frem til sesongslutt, men laget hans rykket ned. I august, etter et tap 7-1 mot Colchester på hjemmebane, fikk han sparket.
Ironisk nok sluttet Colchester-sjef Paul Lambert i jobben for å ta over i Norwich den måneden, og utløste umiddelbar suksess for Canaries. Laget hans ble mestere i League One på slutten av sesongen 2009-2010, og året etter rykket de opp på nytt. Denne gangen rykket de opp til Premier League igjen takket være en andreplass i Championship.
Klubben kom på 12. plass i den øverste dicisjonen, men Lambert sluttet for å ta over i Aston Villa. Hans etterfølger var en annen tidligere Newcastle-sjef, Chris Hughton, som sluttet i Birmingham City for å begynne i Norwich i juni 2012.
Klubben slo kjøpsrekorden sin to ganger sesongen 2012- 2013, først for forsvarsspilleren Sebastien Bassong, som kom fra Tottenham i august 2012 for 5,5 millioner pund, og deretter for angrepsspilleren Ricky van Wolfswinkel, i en kontrakt på 8,5 millioner pund fra Sporting Lisbon i slutten av sesongen.
Fem fakta om Norwich
- Sesongen 2012-2013 var klubbens sesong nummer 100 i Football League.
- Canaries har kommet til semifinalen i FA-cupen tre ganger, i 1959, 1989 og 1992, og har tapt finalen i ligacupen to ganger (1973 og 1975).
- Frem til slutten av sesongen 2012-2013 hadde det vært 136 lokaloppgjør mellom Norwich og Ipswich Town. Norwich kjøpe toppscoreren Johnny Cavin fra Limerick for bare 1500 pund, og hans 132 mål for klubben kom på 338 kamper.
- Manageren Ron Ashman, som spilte som både angrepsspiller og forsvarsspiller for klubben, kom opp i totalt 662 kamper (590 i serien), ny rekord for klubben.
Kuriositet
Norwich hjemmebane Carrow Road tok bare 82 dager å bygge i 1935. Den er riktignokk blitt delvis ombygd og utvidet opp gjennom årene.
Berømte spillere
Kevin Keelan, målvakt
Etter at Keelan ble kjøpt fra Wrexham for bare 6500 pund, spilte han 673 kamper for Norwich, 571 av dem i serien, mellom 1963 og 1980. Han var med på opprykk og nedrykk med laget, og ble to ganger kåret av supporterne til årets spiller. Han var den første spilleren som ble plassert i klubbens æresgalleri.
Sebastien Bassong, forsvarsspiller
Bassong ble kjøpt for 5,5 millioner pund fra Tottenham i juli 2012, og ble kåret til sesongens spiller i klubben sin første sesong. Bassong, som også spiller på det kamerunske landslaget, var den første utenlandske spilleren som fikk denne utmerkelsen.
Fotballtur & billetter Norwich kamper
Matcher Norwich finner du her >>
Har du problemer med forespørselskjema, kontakt oss gjerne på henry@londontown.no.<
Etablert: 1902
Publikumsrekord: 43 984 mot Leicester City, FA-cupen, 1963
Største seier: 10-2 mot Coventry City, tredjedivisjon (sør), 1930
Verste tap: 2-10 mot Swindon Town, Southern League, 1908
Hjemmebane: Carrow Road Kapasitet: 27 200 Kallenavn: Canaries
Flest kamper: Kevin Keelan, 673, 1963-1980 v Flest scoringer: Johnny Gavin, 132, 1948-1954, 1955-1958
Dyreste kjøp: Ricky van Wolfswinkel, 8,5 mill. pund fra Sporting Lisbon, 2013
Dyreste salg: Dean Ashton, 7,25 mill. pund til West Ham, 2006
Laveste divisjon: Tredjedivisjon Høyeste divisjon: Premier League
Titler
Førstedivisjon: 2004
Andredivisjon 1972, 1986
League One: 2010
Tredjedivisjon: 1934
Ligacupen: 1962, 1985
Norwich Citys historie
Norwich City FC ble etablert i 1902 på et møte som var kalt sammen av Robert Webster og Joseph Cowper Nutchey, medlemmer av det lokale fotballaget til den engelske kirkes forbund for unge menn. De var frustrert over at det tilsynelatende manglet ambisjoner i laget og bestemte seg for å etablere sitt eget lag. Selv om de ikke var en ligaklubb, utnevnte de John Bowman som klubbens første manager i 1905. Bert Stansfield, som tok over i august 1910, skapte seg et navn gjennom 248 kamper over en femårsperiode.
Det var lenge etter dette, i 1917, at klubben ble lagt ned, siden fotballkampene ble avlyst under første verdenskrig. Norwich ble gjenetablert i mai 1920 og ble med i den nyetablerte tredjedivisjon i Football League. Albert Gosnell kom opp i 233 kamper som manager mellom januar 1921 og februar 1926. Cecil Potter (101) og James Kerr (168) hadde også den vanskelige stillingen i betydelige perioder før Tom Parker tok over i mars 1933. I Parkers første hele sesong som sjef vant Norwich trejedivisjon. Etter fire år ved roret sluttet han for å overta i Southampton, men kom senere tilbake for en toårsperiode i 1955. Han ledet laget gjennom 271 Kamper til sammen.
The Nest, hjemmebanen deres siden 1908, viste seg å være for liten til å ta imot folkemengdene som strømmet til på grunn av klubbens suksess, og det ble tatt en avgjørelse om å flytte til Carrow Road, der de spilte sin første kamp 31. august 1935 - 3-2-seier over West Ham foran 29 779 tilskuere. På slutten av sesongen 1938-1939 rykket så laget ned til tredjedivisjon igjen. Under andre verdenskrig ble seriespillet avlyst, og da det ble gjenopptatt i 1946-1947 gjorde Norwichs dårlige form at de måtte søke om å bli gjenopptatt.
Parker kom tilbake som sjef i mai 1955, men laget hans om på sisteplass i serien i 1957, og han sluttet en gang til. Skotten Archie Macaulay tok over, og i 1960 ledet han laget til andreplass i serien og opprykk til andredivisjon. Hans landsmann Willie Reid tok over fra desember 1961 til mai 1962 og hjalp City med å vinne ligacupen. George Swindin satt deretter som sjef i sju måneder før Ron Ashman begynte i desember 1962. Ashman hadde spilt for Norwich; han var kaptein da de kom til semifinalen i FA-cupen i 1959, hjalp dem med å rykke opp til andredivisjon i 1960, og hadde vært med og vunnet ligacupen. Han avsluttet en 20 år lang tilknytning til klubben i mai 1966 for å la Lol Morgan ta over frem til mai 1969, før Ron Saunders begynte til sesongstart 1969-1970. Han gikk av i november 1973 etter uenighet i styret. Han hadde da ledet laget opp til førstedivisjon for første gang i historien i 1972, og til finalen i ligacupen i 1973, der de tapte 1-0 mot Tottenham.
Saunders ble erstattet av John Bond, som ledet laget gjennom 340 kamper mellom november 1973 og oktober 1980. På slutten av Bonds første sesong, i 1974, rykket laget ned, men han sørget for at de rykket opp på første forsøk og ledet dem til finalen i ligacupen i 1975, der de tapte 1-0 mot Aston Villa. Bond sluttet for å begynne i Manchester City - laget som også hadde lokket til seg hans forgjenger i Norwich, nemlig Saunders. Ken Brown, Bonds assistent, tok over i Norwich og klarte ikke å forhindre nedrykk, men han klarte å få dem opp igjen på første forsøk. Laget hans vant ligacupen i 1985, men de rykket ned igjen nok en gang - og rykket nok en gang opp igjen på første forsøk. som vinnere av andredivisjon i 1986.
Etter en dårlig start på sesongen 1987-1988 fikk Brown sparken i november 1987, etter å ha satt klubbrekord som sjef med 367 kamper. Han ble erstattet av Dave Stringer, en tidligere Norwich-spiller som også hadde vært manager for reservelaget. Sesongen 1988-1989 kom laget hans på fjerdeplass og kom til semifinalen i FA-cupen. De kom også til semifinalen i 1992. Laget sto i fare for å rykke ned, og i mai 1992 gikk Stringer av.
Mike Walker var den neste i den vanskelige stillingen. Han ble forfremmet som trener for ungdomslaget, og fikk ansvaret for den første sesongen i Premier League noensinne. Norwich kom på en hederlig tredjeplass og sikret seg en plass i UEFA-cupen, der de oppnådde et av sine mest utrolige resultater noensinne - en 2-1-seier mot de tyske gigantene Bayern Munchen i Tyskland - bare for å ryke ut mot Inter Milan. Stilen til Walkers lag gjorde at han ble lovprist, men han sluttet i januar 1994 etter uenighet med styreformann Robert Chase om overganger.
Trener John Deehan tok over, men på slutten av den tredje sesongen i Premier League i 1995 rykket Norwich ned. Deehan trakk seg rett før klubbens skiebne var beseglet. Tidligere Wycombe-sjef Martin O'Neill overtok i bare seks måneder før også han kom i konflikt med Chase og sluttet. Chase selv gikk av ikke så lenge etterpå. Gary Megson ble utnevnt til manager og ble sittende til slutten av sesongen. Da hadde TV-kokk og forfatter Delia Smith og hennes ektemann Michael Wynn-Jones kjøpt klubben. Walker kom tilbake som manager. men fikk sparken etter mindre enn to sesonger, og ble erstattet av Bruce Rioch, tidligere midtbanespiller på det skotske landslaget, i mai 1998. Den tidligere Arsenal-manageren innså at det var en periode med økonomiske problemer for Norwich, som fortsatt var nødt til selge spillere, og sluttet i mars 2000. Bryan Hamilton tok over fra april til desember 2000, men sluttet da laget sto i fare for å rykke ned.
Nigel Worthington tok over og hjalp laget med å holde seg oppe. Neste sesong tapte de mot Birmingham City i finalen i play-off. Worthingtons lag vant førstedivisjonstittelen i 2004, men rykket rett ned igjen, da de ble knust 6-1 av Fulham den siste dagen i sesongen 2004-2005. Deres neste sesong på nest høyeste nivå gikk ikke særlig bra, og Worthington fikk sparken i oktober 2006 for å gi plass til Peter Grant fra West Ham. Han varte et i jobben år før han sluttet.
Tidligere Newcastle United-manager Glenn Roeder fikk tømmene i oktober 2007, og fikk i oppgave å holde laget i Championship. Han lyktes med det, men fikk sparken i januar 2009, da laget strevde. Det ga den tidligere målvakten Bryan Gunn sjansen til å ta over frem til sesongslutt, men laget hans rykket ned. I august, etter et tap 7-1 mot Colchester på hjemmebane, fikk han sparket.
Ironisk nok sluttet Colchester-sjef Paul Lambert i jobben for å ta over i Norwich den måneden, og utløste umiddelbar suksess for Canaries. Laget hans ble mestere i League One på slutten av sesongen 2009-2010, og året etter rykket de opp på nytt. Denne gangen rykket de opp til Premier League igjen takket være en andreplass i Championship.
Klubben kom på 12. plass i den øverste dicisjonen, men Lambert sluttet for å ta over i Aston Villa. Hans etterfølger var en annen tidligere Newcastle-sjef, Chris Hughton, som sluttet i Birmingham City for å begynne i Norwich i juni 2012.
Klubben slo kjøpsrekorden sin to ganger sesongen 2012- 2013, først for forsvarsspilleren Sebastien Bassong, som kom fra Tottenham i august 2012 for 5,5 millioner pund, og deretter for angrepsspilleren Ricky van Wolfswinkel, i en kontrakt på 8,5 millioner pund fra Sporting Lisbon i slutten av sesongen.
Fem fakta om Norwich
- Sesongen 2012-2013 var klubbens sesong nummer 100 i Football League.
- Canaries har kommet til semifinalen i FA-cupen tre ganger, i 1959, 1989 og 1992, og har tapt finalen i ligacupen to ganger (1973 og 1975).
- Frem til slutten av sesongen 2012-2013 hadde det vært 136 lokaloppgjør mellom Norwich og Ipswich Town. Norwich kjøpe toppscoreren Johnny Cavin fra Limerick for bare 1500 pund, og hans 132 mål for klubben kom på 338 kamper.
- Manageren Ron Ashman, som spilte som både angrepsspiller og forsvarsspiller for klubben, kom opp i totalt 662 kamper (590 i serien), ny rekord for klubben.
Kuriositet
Norwich hjemmebane Carrow Road tok bare 82 dager å bygge i 1935. Den er riktignokk blitt delvis ombygd og utvidet opp gjennom årene.
Berømte spillere
Kevin Keelan, målvakt
Etter at Keelan ble kjøpt fra Wrexham for bare 6500 pund, spilte han 673 kamper for Norwich, 571 av dem i serien, mellom 1963 og 1980. Han var med på opprykk og nedrykk med laget, og ble to ganger kåret av supporterne til årets spiller. Han var den første spilleren som ble plassert i klubbens æresgalleri.
Sebastien Bassong, forsvarsspiller
Bassong ble kjøpt for 5,5 millioner pund fra Tottenham i juli 2012, og ble kåret til sesongens spiller i klubben sin første sesong. Bassong, som også spiller på det kamerunske landslaget, var den første utenlandske spilleren som fikk denne utmerkelsen.
Vi kan også levere fotballturer til Aston Villa - Cardiff - Leicester - Newcastle - Norwich - Southampton - Stoke - Sunderland - Swansea - West Brom
Arsenal - Chelsea - Crystal Palace - Fulham - Liverpool - Leeds - Manchester United - Tottenham - QPR - West Ham - Barcelona - Paris SG - Manchester City