Du kan enten leie bil eller bruke tog hvis du ønsker å bo i London under oppholdet. Hvis du ønsker å bo i London under ditt fotballopphold, og bruke tog fra London – kan du skrive i merknadsfeltet, så prøver vi å ordne det. Vg skriv også i merknadsfeltet at du ønsker tilbud på opphold i London.
Newcastle United ble etablert i 1892 ved sammenslåing av lagene fra øst og vest i byen, som ironisk nok opprinnelig var cricketklubber. Før sesongen 1893-1894 begynte United i andredivisjon i Football League, da de ble nektet plass på øverste nivå, men de rykket opp like før århundreskiftet. Før første verdenskrig hadde laget vunnet tre serietitler og kommet til finalen i FA-cupen fem ganger. En av finalene vant de etter en omkamp mot Barnsley. Etter krigen vant de FA-cupen i 1924, da de slo Aston Villa i den andre finalen som ble spilt på Wembley. Laget vant dessuten serien i 1927. En annen kjent seier i FA-cupen skulle følge på Wembley i 1932, da Newcastle slo Arsenal 2-1. Men bare to år senere rykket klubben ned for første gang.
Den tidligere spilleren Stan Seymour, som senere skulle bli manager og direktør, var en viktig drivkraft etter andre verdenskrig, og spilte en avgjørende rolle i å hente inn spillere som den lokale helten Jackie Milburn, skotten Bobby Mitchell og fremtidig kaptein og manager Joe Harvey. Newcastle rykket opp i førstedivisjon igjen i 1948, og i 1950-årene vant de FA-cupen tre ganger på bare fem år, da de slo Blackpool, Arsenal og Manchester City i kampen om trofeet.
Newcastle rykket ned i 1961, men Harvey kom tilbake som manager og ledet laget tilbake til øverste divisjon som vinnere av andredivisjon i 1965. Laget til Harvey kvalifiserte seg til en europeisk turnering for første gang i 1969, og vant Messebycupen.
Harvey hadde dyktige spillere som angrepsspilleren Wyn Davies fra Wales, forsvarsspilleren Bobby Moncur fra Skottland og angrepsspilleren Malcolm Macdonald fra England, men klarte ikke å vinne noen flere store trofeer. Da Newcastle var tilbake i andredivisjon, prøvde klubben en rekke nye managere i et forsøk på å snu lykken, men verken Gordon Lee, Richard Dinnis eller Bill McGarry klarte å gjøre særlig inntrykk. Arthur Cox ledet dem tilbake til førstedivisjon til sesongen 1984-1985, mens tidIigere kaptein på det engelske landslaget Kevin Keegan trakk i trådene, etter at han helt overraskende hadde gått over til klubben i 1982. Keegan, som var kåret til årets europeiske fotballspiller to ganger, hjalp The Magpies med å rykke opp den andre sesongen han spilte for klubben, og fløy så bort fra banen i helikopter etter sin siste kamp som spiller i 1984.
Jack Gharlton, som var med og vant VM for England i 1966, tok over som manager midt på året i 1984, men sluttet etter bare en sesong, og klubbens tidligere nordirske målvakt, Willie McFaul, tok over. Dårlige resultater gjorde at han fikk sparken i oktober 1988. Trener Colin Sugget tok over som midlertidig manager en kort periode, før den erfarne Jim Smith fikk jobben på permanent basis i desember 1988. Den tidligere QPR¬manageren klarte ikke å hindre at laget rykket ned i mai året etter, men ledet dem til tredjeplass i andredivisjon i 1990. De tapte semifinalen i play-off mot sine bitre rivaler Sunderland. Da et opprykk praktisk talt var uoppnåelig innen mars neste år, gikk Smith av. Ossie Ardiles, som var med og vant VM for Argentina i 1978 og var en helt i Tottenham Hotspur, tok over etter Smith, men 11 måneder senere, da laget lå på bunnen av tabellen, fikk han sparken.
Newcastle hadde blitt en klubb som solgte unna spillere, og det så ut som om de kunne rase ned i tredjedivisjon for første gang noensinne. Men eiendomsutvikler sir John Hall tok over, og i 1992 presenterte han Kevin Keegan som Newcastles nye manager i stedet for Ardiles. Keegan, som allerede var en helt på Tyneside, Økte sin status ytterligere ved å holde klubben oppe. Med støtte fra Hall ledet han Newcastle opp til Premier League i 1993, det andre året divisjonen eksisterte. Laget stormet oppover divisjonene med en unik type lett og ledig fotball, og tok to andreplasser. Store stjerner sluttet seg til laget, og den største av dem var Alan Shearer, angrepsspiller på det engelske landslaget. Shearer, som var født i Newcastle, ble kjøpt av Blackburn Rovers og utløste utrolige scener i folkemengden utenfor stadion den dagen han ankom.
Keegan sluttet i januar 1997 og ble erstattet av Kenny Dalglish, som til tross for at han var høyprofilert, ikke klarte å leve opp til forventningene på Tyneside og fikk sparken etter to kamper seseongen 1998-1999. Ruud Gullit, tidligere landslagsspiller for Nederland og manager for Chelsea, var den neste i rekken. Han trakk seg etter noen få kamper neste sesong, siden supporterne var misfornøyde med playboyimaget hans og hans holdning til stjernespillere.
Gullits avgang banet vei for en annen lokal helt – sir Bobby Robson, som hadde vært Newcastle-supporter siden barndommen, hadde vært manager for det engelske landslaget, Ipswich og Barcelona, og som hadde hatt suksess i Spania, Portugal og Nederland. Robson tok over i september 1999, og i hans første hjemmekamp vant laget utrolige 8-0 over Sheffield Wednesday, med fem mål fra Shearer. Sesongen 2001-2002 kom Newcastle på fjerdeplass og sikret seg en plass i Champions League.
Magpies kom på tredjeplass neste sesong, men deres forsøk på å kvalifisere seg til gruppespillet i UEFA Champions League slo feil, og det medførte at de havnet i UEFA-cupen. Femteplass i Premier League i 2003-2004 gjorde at laget til Robson havnet i UEFA-cupen igjen, men da laget ikke viste noen form for gnist på begynnelsen av neste sesong, fikk manageren overraskende nok sparken i august 2004.
Tidligere Liverpool-manager Graeme Souness tok over, etter å ha sluttet i Blackburn, og sesongen etter gjennomførte han et rekordkjøp av Michael Owen. Angrepsspilleren fra det engelske landslaget ble kjøpt for den sjokkerende summen 17 millioner pund fra Real Madrid. Etter en rekke nederlag på begynnelsen av 2006 fikk Souness sparken, og Newcastle-veteran Glenn Roeder ble forfremmet til midlertidig manager etter å ha ledet klubbens fotballakademi. Laget kom på sjuendeplass, og Roeder fikk managerjobben for første del av sesongen 2006-2007. Hans tid som leder ga blandede resultater, og han sluttet i mai 2007, da trener Nigel Pearson ble sittende med ansvaret i bare en kamp.
Sam Allardyce kom inn som ny manager etter sesongslutt, men styreformann Freddy Shepherd ble drevet ut og klubben ble overtatt av Mike Ashley, som gjorde det stort i sportsklærbransjen. Allardyce klarte ikke å oppnå suksess, og fikk sparken i januar 2008. Ashley prøvde å mobilisere støtte fra supporterne ved at han umiddelbart hentet inn igjen mannen de anså som sin Messias – Kevin Keegan. Laget til Keegan spilte 10 kamper før de tok sin tørste seier. Han trakk seg etter kort tid sesongen 2008-2009, etter uenighet i klubbhierarkiet om tilgang til spillerkjøpmidler.
Bare noen dager senere sjokkerte Ashley supporterne ved å utnevne Joe Kinnear som manager. Den tidligere Wimbledon-sjefen hadde vært ute av bransjen i fire år etter at han sluttet i Nottingham Forest. I februar 2009 ble Kinnear syk og kom aldri tilbake i jobben. Til sesongens åtte siste kamper ble klubbens toppscorer, Alan Shearer, utnevnt som manager. Oppgaven var å unngå at laget rykket ned. De tapte 1-0 mot Aston Villa den siste dagen i sesongen – etter et selvmål fra vingen Da mien Duff- og rykket ned til Championship.
Hovedtrener Chris Hughton, som en kort stund hadde fungert som midlertidig manager etter at Keegan sluttet, fikk den samme rollen i 2008. Etter en vellykket start på sesongen 2009-2010 fikk han managerjobben på permanent basis i november 2009. Hughtons lag kjempet seg ut av Championship på første forsøk, da de bare tapte fire av sine 46 kamper, og sikret seg opprykk på rekordtid. Men i desember 2010 sjokkerte klubben nok en gang sine supportere ved å gi den populære Hughton sparken, da de påsto at det trengtes en mer erfaren manager for at klubben skulle kunne utvikle seg.
Tre dager etter at Hughton var borte, var det Alan Pardew, som noen måneder tidligere hadde fått sparken fra Southampton, som tok kontrollen. Den tidligere sjefen fra Reading, West Ham og Charlton fikk kontrakt på tre og et halvt år som senere ble utvidet tiI en helt enestående åtteårskontrakt.
Pardew var ikke et populært valg blant Newcastle-supporterne, men han overbeviste dem ved å lede laget til femteplass i Premier League og kvalifisering til Europaligaen. Det var første gang Newcastle spilte i en europeisk turnering på seks år. De kom til kvartfinalen, der de røk ut mot det laget som til slutt vant turneringen – Benfica.
Fem fakta om Newcastle
– St James’ Park ligger midt i Newcastle sentrum. Den østlige siden av stadion kan ikke bygges ut fordi det ligger historiske hus i gaten som går parallelt med tribunen.
– I 2012 ble Alan Pardew den første Newcastle-sjefen som ble kåret til sesongens manager.
– Manager Joe Harvey ledet Newcastle til andredivisjonstittelen i 1965 og seier i Messebycupen – senere kalt UEFA-cupen – i 1969. Han vant også Anglo ltalian Cup i 1973 og Texaco Cup i 1974 og 1975.
– Hovedbaren på klubbens hjemmebane St James’ Park heter Shearer’s, etter den legendariske målscoreren.
– Statuer av sir Bobby Robson og den loka le helten Jackie Milburn er oppført rett utenfor stadion.
Kuriositet
Da klubben ble Newcastle United, skiftet de også drakter til de nå berømte svarte og hvite stripene. De byttet i 1894, etter tidligere å ha brukt rødt og hvitt, fargene til deres bitreste rivaler – Sunderland.
Berømte tidligere spillere
Alan Shearer, angrepsspiller
I løpet av et tiår i St James’ Park knuste Newcastle-gutten Shearer målrekorden i klubben og satte ny rekord for Premier League, som kanskje aldri vil bli slått. Angrepsspilleren begynte i Southampton som unggutt, og gikk så over til Blackburn Rovers. Han takket nei til Manchester United to ganger så han kunne spille for laget han hadde sett på som liten gutt. Han ble kjøpt for 15 millioner pund i juli 1996, den gang ny verdensrekord. Etter å ha spilt 395 kamper for klubben trakk Shearer seg tilbake i 2006, på grunn av en kneskade.
