Fotballklubben Millwall - fakta, historie og berømte spillere
Etablert 1885
Publikumsrekord: 48 762 mot Derby County, FA-cupen, 1937 (Old Den)
Største seier: 9-1 mot Torquay United, tredjedivisjon (sør), 1927; mot Coventry City, tredjedivisjon (sør), 1927
Verste tap: 9-1 mot Plymouth Argyle, FA-cupen, 1946
Hjemmebane: The Den
Kapasitet: 20 100
Kallenavn: Lions
Flest kamper: Barry Kitchener, 602, 1966-1982 Flest scoringer: Neil Harris, 138, 1998-2004, 2007- 2011
Dyreste kjøp: Paul Goddard, 800 000 pund fra Derby County, 1989
Dyreste salg: Steve Morison, 2,8 millioner pund til Norwich City, 2011
Laveste divisjon: Fjerdedivisjon
Høyeste divisjon: Championship.
Titler
Andredivisjon: 1988
Fjerdedivisjon: 1962
Tredjedivisjon (sør): 1928, 1938
Historie
Laget ble etablert som Millwall Rovers på nordsiden av Themsen i 1885, og ble deretter til Millwall Athletic før de slo seg til ro med bare Millwall og flyttet til South London i 1910. Etter at Millwall flyttet inn på sin hjemmebane, The Den, spilte de i Southern League før de var med og etablerte tredjedivisjon av Football League i 1920. Lions vant tredjedivisjon (sør) i 1928, men rykket ned i 1934. Fire år senere vant de tredjedivisjon (sør).
Etter andre verdenskrig rykket Millwall ned til tredjedivisjon (sør) igjen i 1948, og 10 år senere var de med og etablerte den nye fjerdedivisjon. De rykket opp som vinnere av fjerdedivisjon i 1962 under manager Roy Gray, men rykket ned igjen i 1963- 1964. De rykket rett opp igjen fra andreplass i 1965, og i 1966 rykket de opp den andre sesongen på rad, til andredivisjon.
Manager Benny Fenton, tidligere midtbanespiller på Millwall, opplevde at laget gikk glipp av opprykk på slutten av sesongen 1971-1972, til tross for at Barry Kitchener, som var en legende og hadde spilt flest kamper for klubben, spilte på laget. Laget rykket ned i 1975. Under tidligere QPR-manager Gordon Jago rykket klubben opp på første forsøk fra andreplass tredjedivisjon, men Lions rykket ned igjen to år senere.
Ytterligere fem managere, deriblant den tidligere spilleren (Kitchener, skulle prøve å snu lykken for Millwall før George Graham, tidligere midtbanespiller på Arsenal og det skotske landslaget, ble utnevnt som manager i desember 1982. Han reddet klubben fra å rykke ned, og ledet dem i 1985 til opprykk etter å ha blitt nummer to i tredjedivisjon.
Graham gikk tilbake til Arsenal, denne gangen som mananager, i mai 1986, og ga tømmene til John Docherty, som hadde vært manager for Cambridge United. Skotten ledet Lions til seier i andredivisjon i 1988, noe som betydde at de skulle spille i førstedivisjon for første gang noensinne. Men Lions tapte de 20 siste seriekampene påfølgende sesong, og rykket ned fra sisteplass på slutten av 1989-1990. Docherty fikk sparken.
Enda en skotte, Bruce Rioch, som hadde vært sjef for Middlesbrough, ledet klubben til semifinalen i play-off i 1991, er de tapte mot Brighton. Angrepsspilleren Teddy Sheringham satte ny klubbrekord med 38 mål den sesongen, men gikk deretter til Nottingham Forest. Rioch trakk seg i 1992, og forsvarsspilleren Mick McCarthy tok over som manager. Han spilte bare en kamp før han måtte legge fotballstøvlene på hylla på grunn av en skade.
I mai 1993 spilte Millwall sin siste kamp på The Den, og flyttet til sitt nye stadion med plass til 20 000 tilskuere på bare sitteplasser. McCarthys lag kom til semifinalen i play-off i 1994 er de tapte mot Derby County.
McCarthy sluttet i februar 1996 for å bli manager for det irske landslaget. Til tross for at laget så ut til å befinne seg i en trygg posisjon, klarte ikke hans etterfølger Jimmy Nicholl, tidligere forsvarsspiller på Manchester United og Nord-Irland, å hindre at laget rykket ned til andredivisjon. Da en økonomisk krise rammet klubben, fikk manageren og flere i personalet sparken, og tidligere manager Docherty kom tilbake. Han trakk seg på slutten av sesongen.
Den nye styreformannen Theo Paphitis tok over i mai 1997 og opppnevnte tidligere West Ham-manager Billy Bonds. Etter et år som sjef ble Bonds skiftet ut med Millwalls tidligere forsvarsspiller Keith Stevens. Lions tapte 1-0 mot Wigan i finalen i Auto Windscreens Shield i 1999. Til neste sesong ble assisterende sjef Alan McLearJ, som også var tidligere forsvarsspiller i klubben, manager sammen med Stevens. Millwall kom på femteplass og tapte semifinalen i play-off mot Wigan.
Mark McGhee, som allerede hadde vært manager for Reading, Leicester og Wolves, tok over som sjef i september 2000. En seier over Oldham Athletic den siste dagen sikret andredivisjonstittelen i 2001. Laget til McGhee kom på fjerdeplass i Championship i 2002, men tapte semifinalen i play-off mot Birmingham City. Han sluttet i oktober 2003.
Den tidligere Wimbledon- og Chelsea-stjernen Dennis Wise, som også hadde spilt for Millwall, ble spillende manager med Ray Wilkins som assistent. Millwall kom til finalen i FA-cupen i 2004, der de tapte 3-0 mot Man United, men likevel sikret seg plass i UEFA-cupen. De tapte 4-2 sammenlagt mot de ungarske mesterne Ferencvaros. Wise trakk seg på slutten av sesongen 2004-2005, og den tidligere angrepsspilleren Steve Claridge, som hadde vært sjef for laget Weymouth i lavere divisjoner, hadde den vanskelige stillingen i bare 36 dager. Han fikk sparken av styreformann Paphitis uten å ha ledet en eneste Millwall-kamp.
Claridge ble midt på året i 2005 skiftet ut med Colin Lee, tidligere midtbanespiller på Chelsea, som hadde vært manager for Walsall. Lee ble fotballdirektør i desember, med assistenten Dave Tuttle som manager, men sluttet en måned senere. Den neste permanente treneren var Nigel Spackman, tidligere midtbanespiller på Liverpool, Chelsea og Rangers, som jobbet sammen med Willie Donachie, en tidligere stjerne på det skotske landslaget. Fem poeng av 30 mulige på begynnelsen av sesongen 2006-2007 førte til at Spackman fikk sparken og Donachie ble midlertidig manager. Neil Harris kom tilbake fra Forest og slo klubbrekorden for antall scorede seriemål, som var satt av Teddy Sheringham.
Etter 10 kamper sesongen 2007-2008 var Lions nederst på tabellen, og manager Donachie fikk sparken. Tidligere Watfordspiller og -manager Kenny Jackett tok over og reddet laget fra å rykke ned. I Jacketts første hele sesong som sjef kom Millwall på femteplass og sikret seg en plass i play-off i 2009. De slo Leeds i semifinalen, men tapte 3-2 mot Scunthorpe i finalen.
Neste sesong kom laget nok en gang til play-off. Huddersfield ble slått i semifinalen, og Millwall vant 1-0 over Swindon i finalen med et mål fra Paul Robinson, og sikret seg dermed opprykk til Championship. Sesongen 2010-2011 prøvde Jacketts lag igjen å sikre seg en plass i play-off, men de kom på niendeplass. Angrepsspillerne Steve Morison og Neil Harris sluttet før neste sesong, men den nye spilleren Darius Henderson fylte tomrommet, som toppscorer med 19 mål.
Lions avsluttet sesongen 2011-2012 med sju kamper ubeseiret, noe som sikret posisjonen deres etter at en dårlig periode hadde ført til at de sto i fare for å rykke ned. Jackett ble den første Millwall-manageren som ble kåret til månedens manager i Championship.
Millwall kom til semifinalen i FA-cupen i 2013, men tapte 3-0 på Wembley mot Premier League-klubben Wigan Athletic. Jackett gikk av på slutten av sesongen 2012-2013, og noen få uker senere tok han over som manager for Wolves. Hans etterfølger ble tidligere West Ham-spiller Steve Lomas, som hadde vært manager for St Johnstone. Han ble imidlertid erstattet av tidligere CP-sjef Jan Holloway allerede i januar 2014.
Fem fakta
- Millwalls første kamp i Football League i 1920 slo de Bristol Rovers 2-0. Den siste kampen deres på The Den, i 1993, var mot det samme laget.
- Millwall spilte 59 hjemmekamper ubeseiret på The Den – klubbrekord -frem til slutten av 1966.
- Barry Kitchener, som har spilt flest kamper for laget, og som har fått en tribune på hjemmebanen oppkalt etter seg, døde av kreft i 2012, 64 år gammel.
- Lions har gjennom det meste av sin historie (41 sesonger) spilt på tredje høyeste nivå av engelsk fotball.
- Angrepsspilleren Moses Ashikodi ble Millwalls yngste spiller noensinne da han debuterte i 2003, 15 år og 240 dager gammel. Han spilte bare fire seriekamper til for klubben.
Kuriositeter
Arbeiderne fra Morton’s Jam Factory, som opprinnelig etablerte Millwall, var hovedsakelig av skotsk herkomst, og det førte til at laget spiller i blått og hvitt.
BERØMT TIDLIGERE SPILLER
Nei, Harris, angrepsspiller
Harrris ble kjøpt fra Cambridge City, som spiller i lavere divisjoner for 30 000 pund i 1998, og ble årets spiller i klubben den første sesongen. De mange målene han scoret svært godt likt blant supporterne, og på 432 kamper for Millwall satte han ny klubbrekord med 138 mål -125 av dem i serien. Harris, som ble rammet av testikkelkreft i 2001, ble frisk igjen og spilte videre før han sluttet i Millwall i 2004 og gikk til Nottingham Forest. Han kom tilbake til The Den i 2007, og gikk deretter til Southend i 2011.
Terminlister Premier League kamper 2024 - 2025
- Terminliste Arsenal 2024 - 2025
- Terminliste Chelsea 2024 - 2025
- Terminliste Crystal Palace 2024 - 2025
- Terminliste Fulham 2024 - 2025
- Terminliste Leeds 2024 - 2025
- Terminliste Liverpool 2024 - 2025
- Terminliste Manchester United 2024 - 2025
- Terminliste Manchester City 2024 - 2025
- Terminliste Tottenham 2024 - 2025