Chelseas historie, fakta og berømte spillere

Historien starter på Chelseas åpningsside.

Ironisk nok var det Chelsea nærmeste nabo og største rivaler, Fulham, som gjorde at klubben ble etablert i 1905. Gus Mears, eieren av tomten det Stamford Bridge står, tilbød den til Fulham, som holdt til like i nærheten avslo, så Mears bestemte seg for å etablere Chelsea.

Blues opplevde sin første store suksess etter at de utnevnte Ted Drake, tidligere angrepsspiller på Arsenal og det engelske landslaget, som manager i 1952. Han avskaffet det gamle klubbemblemet, som fremstilte en pensjonist fra Chelsea, gjenoppbygde laget og innførte nye planer for trening og utvikling av ungdomsspillere. Dette førte til at Chelsea vant sin første serietittel i 1954-1955.
Drake hadde lagt fundamentet for klubben, men klarte ikke å bygge videre på den tidlige suksessen. Han fikk sparken i 1961 og ble erstattet av spilleren Tommy Docherty Skotten. som senere skulle bli manager for Manchester United, klarte ikke å redde klubben fra nedrykk, men han ledet dem til opprykk igjen på første forsøk. Før han trakk seg i 1967, hadde han ledet Chesea til en rekke cupfinaler og hjulpet dem med å vinne ligacupen i 1965.

Han ble erstattet av Dave Sexton fra London, som ledet lage til seier i FA-cupen i 1970 og seier i cupvinnercupen et år senere. Sexton fikk imidlertid sparken i 1974, siden laget strevde og var dømt til å rykke ned på slutten av sesongen 1974-1975. Han regnes fortsatt som en av lagets mest suksessrike managere etter å ha jobbet med klubblegender som Peter Bonetti, Charlie Cooke, Peter Osgood, Ron Harris, David Webb og lan Hutchinson.
Det fulgte uro da en rekke managere forsøkte å snu lykken for Chelsea, og klubben var farlig nær ved å rykke ned til tredjedivisjon. John Neal, som hadde vært manager for både Wrexham og Middlesbrough, tok over i 1981, og ledet i 1984 Chelsea til andredivisjonstittelen, med hjelp fra de kjente angrepsspillerne Keny Oixon og David Speedie. På slutten av påfølgende sesong hadde han ledet laget sitt til sjetteplass i den øverste divisjonen, men trakk seg på grunn av helseproblemer. Tidlig i Neals tid som manager hadde eiendomsutvikler Ken Bates betalt bare 1 pund for å overta klubben, som hadde økonomiske problemer. Han sørget for at de klarte seg, moderniserte stadionet og banet veien for fremtidig suksess.
Sjekk vårt utvalg av fotballreiser og billetter Chelsea kamper

Flere problemer skulle følge. John Hollins overtok som sjef etter Neal, men siden laget strevde, fikk han sparken i 1988, rett før de rykket ned til andredivisjon. Hans assistent Bobby Campbell overtok og sørget for opprykk på første forsøk. Deretter ledet han laget til femteplass i øverste divisjon. Campbell ble løst fra sine plikter for å jobbe sammen med styreformann Bates, og ble erstattet av Ian Porterfield i 1991, men da laget raste nedover på tabellen, fikk Porterfield sparken i februar 1993, som den første manageren som ble avskjediget i det nyopprettede Premier League.

Den tidligere spilleren Glenn Hoddle, som hadde hatt suksess som manager for Swindon Town, tok over som spillende manager i 1993. Han vant ingen trofeer, men han ledet laget til en finale i FA-cupen. Hoddle sluttet i 1996 da han fikk tilbud om å bli manager for det engelske landslaget, og ble erstattet av Ruud Gullit, som tidligere hadde spilt på det nederlandske landslaget, en spiller han selv hadde brakt til Stamford Bridge.

Gullit hjalp klubben med å vinne FA-cupen i 1997, det første store trofeet deres på 26 år. Han fikk sparken i 1998 til tross for at klubben lå på andreplass i serien, og styreformann Bates kom med harde personangrep da manageren sluttet. Ironisk no var det en annen tidligere spiller, Gianluca Vialli, som tok den vanskelige jobben som manager, og i løpet av bare to år vant han FA-cupen, ligacupen, cupvinnercupen, UEFA Super Cup og en FA Charity Shield. Han fikk sparken etter bare fem kamper sesongen 2000-2001, etter rapporter om at han hadde hatt sammenstøt med flere av klubbens høyt profilerte spillere. Graham Rix, tidligere midtbanespiller på Arsenal, hadde en kort periode som midlertidig manager før italieneren Claudio Ranieri begynte i september 2000. Den tidligere Inter Milan manageren klarte ikke å vinne titler på Stamford Bridge, men får ofte æren for å ha lagt grunnlaget for Chelseas senere suksess.

Den mediesky russiske milliardæren Roman Abramovitsj kjøpte klubben av Bates i 2003, og nedbetalte en gjeld på 80 millioner pund. Ranieri ble avskjediget, og Jose Mourinho ble utnevnt som manager i juni 2004. Det innledet en helt unik periode i klubbens historie. The Bridge var det største klubbstadionet i London - helt til Arsenal bygde sitt nye stadion - og Bates hadde allerede sanert det ovale stadionet og bygd ut Chelsea Village-komplekset med spisesteder og et hotell. Abramovitsj la først 140 millioner pund på bordet for å hente inn noen av verdens beste spillere, og manageren hans betalte ham tilbake ved å ta Premier League-tittelen i 2005 og 2006, en FA-cupseier, to ligacupseiere og en seier i FA Community Shield.

Etter rapporter om uengighet mellom manageren og eieren sluttet Mourinho i klubben i september 2007, en avgjørelse det angivelig rådet enighet om. Supporterne ble rasende, siden de hadde sett den umiddelbare suksessen den portugisiske manageren hadde gitt dem. Men eieren tenkte bare på en ting - Champions League. Det var den mislykkede jakten på det store trofeet, og krav om konstant og umiddelbar suksess, som også skulle gjøre at klubbens neste managere sluttet: Avram Grant, Luiz Felipe Scolari, Carlo Ancelotti og Andre Villas-Boas. Nederlenderen Guus Hiddink hadde også en kort periode som midlertidig manager, og takket nei til sjansen til å overta på permanent basis, til tross for at han hjalp laget med å vinne FA-cupen.

Nok en gang var det en annen tidligere spiller, Roberto Di Matteo, som skulle sørge for klubbens største trofèsuksess - og deretter få sparken. Di Matteo, som spilte for klubben fra 1996 til 2002 og scoret da de vant finalen i FA-cupen i 1997, overtok som midlertidig manager i mars 2012 og ledet klubben til seier i FA-cupen og Champions League. Han ble utnevnt som lagets nye manager på permanent basis i juni 2012, men i slutten av november fikk han sparken. Avgjørelsen utløste raseri blant supporterne og forvirring blant folk som fulgte med på fotball. Tidligere Liverpool- og Inter Milan-manager Rata Benitez fikk rollen som midlertidig manager frem til slutten av sesongen 2012 - 2013, nok et trekk som utløste sinne blant Chelsea-supporterne. Innen sesongen var omme hadde Benitez kvalifisert Chelsea til Champions League og hiulpet dem med å vinne Europaligaen for første gang. Seieren 2-1 over Benfica på Amsterdam Arena med mål fra Fernando Torres og Branislav lvanovic, gjorde at Chelsea ble det første laget som vant både Champions League og Europeleague samtidig. Jose Mourinho ble gjeinsatt som manager før sesongen 2013 - 2014. han takket ja til en fireårs kontrakt.

Berømte spillere
Ron Harris, forsvarsspiller
Det var ikke for ingenting at Harris, som spilte på Stamford Bridge fra 1961 til 1980, hadde kallenavnet "Chopper"! Hans kompromissløse evne til å vinne ballen fra motstanderlaget gjorde ham til en legende i løpet av det rekordhøye antall kamper han spilte for laget (795). Harris, som fortsatt jobber for klubben, ble senere spillende manager for både Brentford og Aldershot.

Edeb Hazard, midtbanespiller
Etter at den spanske landslagspilleren Juan Mata ble solgt til Manchester United, ble midtbanespilleren Eden Hazard en yndling blant supporterne og lagets viktigste kreative spiller. Etter en overgang på £32 mill fra Lille i juni 2012 fikk den belgiske stjernen vist frem sitt potensiale, under Jose Mourinho. Hazard spilte bredt eller sentralt. Hans fart, balanse og blikk for spillet gjør han til et av Chelseas viktigste angrepsvåpen.

Kuriositeter
Tommy Dochery innførte Chelseas blå drakter i 1962, og klubben har spilt i den fargen siden den gang.

Bli med på Chelsea kamp i London

TERMINLISTER PREMIER LEAGUE KAMPER